I år er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedørene i Wittenberg. Det var starten på en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i Nord-Europa på 1500-tallet. I 1537 ble den evangelisk-lutherske tro innført som statsreligion i Danmark-Norge. Dette fikk ikke bare følger for folks religiøse tro, men også for synet på interiøret i kirkerommet.
Luther understreket den individuelle persons tro på Kristus, og han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirken. Ved reformasjonen ble det slutt på helgendyrkelse, avlat og troen på skjærsilden. I flere kirker så man nå med skepsis på de mange helgenstatuene. Flere statuer ble brent, mens andre fikk revet av armer, og dermed også sine kjennemerker / attributter. Med dette ble statuene «ufarliggjort», og man kunne ikke se hvilken helgen de var ment å representere.
En langt verre skjebne var det flere alterbord som fikk. Alterbordene i middelalderen hadde gjerne et relikviegjemme, som var en liten fordypning i altersteinen hvor man kunne legge relikvier (en kroppsdel fra eller en gjenstand knyttet til en hellig person). Man kjenner til flere alterbord som ble tatt ut av kirkerommet og knust for å ødelegge nettopp relikviegjemmet. Akkurat dette ble skjebnen til alterbordet i Tune middelalderkirke i Sarpsborg.
Alterbordet fra Tune kirke ble tatt ut av kirken og knust i flere deler. På begynnelsen av 1900-tallet ble imidlertid to av delene til dette alterbordet gjenfunnet. En del ble funnet på Tune kirkegård av den daværende kirkevergen, og ble gitt til Borgarsyssel Museum av hans sønn i 1921 (BrM.00245). Den andre delen ble gjenfunnet som en inngangsstein til en utedo på gården Lekvoll i Tune. Fra å være en del av kirkens aller helligste gjenstand, ble den altså brukt til å tørke føttene på i forbindelse med toalettbesøk (BrM.00246). Steinen ble gitt til Borgarsyssel Museum i 1922.
I forbindelse med reisingen av Olavskapellet på Borgarsyssel Museum i 1930 kom steinene fra Tune middelalderkirkes alterbord atter til sin verdighet, ved at de ble støpt inn som en del av alterbordet i kapellet. Den andre halvparten av dette alterbordet består i dag av betong.
De resterende delene av Tune middelalderkirkes alterbord er ikke gjenfunnet.
-
- Alterbordet fra Tune middelalderkirke. Foto: Mona Beate Vattekar.
-
- De to delene til Tune middelalderkirkes alterbord. Foto: Mona Beate Vattekar
-
- Nærbilde av relikviegjemmet og sprekken mellom de to steinene. Foto: Mona Beate Vatetkar
-
- Alterbordet i Olavskapellet. Halvdelen til høyre er i kleberstein (fra Tune), halvdelen til venstre er i betong. Foto: Mona Beate Vattekar
Kilder:
Primus gjenstandsdatabase
Wikipedia
