Kart over utvidelsesplaner for festningsbyen Fredrikstad

Byens Marker – en digital historiefortelling

Se den digitale historiefortellingen Byens Marker. Fortellingen er laget av Fredrikstad museum i samarbeid med Tofte Lamberg og Sondre Larsen. Research og manus er av Hege Steen Langvik, Tove Thøgersen og Hege Hauge Tofte. Bilder tilhører Fredrikstad Museum. Redigering av Tofte Lamberg og voice-over av Sondre Larsen. Fortellingen ble produsert i forbindelse med en utstilling som ble satt opp i Tøihuset i 2011. Vi gjengir den nå her. Kjenner du noen som bor på Byens Marker? I dag finner vi både boligområder og friområder hvor Byens Marker en gang lå. Landskapet på Byen Marker ga i sin tid godt utsyn fra festningen slik at de kunne se fienden i god tid. Denne utsikten er det ikke mye igjen av i dag, og det gjør det vanskeligere for oss å forstå hvordan festningen en gang fungerte. I dag er det ingen som har gateadresse Byens marker, men menneskene som bor der og velforeningen i området bruker denne betegnelsen. Byens Marker finner vi dessuten igjen i firmaadresser og kommunale sakspapirer. Prestelandet ligger der hvor presteløkken en gang lå. På 1700-tallet strakte Byens Marker seg over et område tilsvarende et stort gods i Norge. Her hadde byborgerne jordstykker, eller parseller hvor de kunne dyrke korn og la husdyr beite. Løkkene på Byens Marker var avgiftspliktige og ga inntekter til byen. I utstillingen Byens Marker får vi høre om portforbud og behovet for vertshus utenfor festningsbyen. Vi får også vite hvor uttrykket «rakkerunger» kommer fra.og hvor rakkerens løkke lå. Byens Marker har gjennom historien blitt gjenstand for strid mellom byborgere og mellom borgere og de militære ved festningen. Dette var tvister som viser oss hvor viktig Byens Marker var for Fredrikstad. På et tidspunkt ble det laget planer for utvidelser av festingen som var så omfattende at selv Kongsten Fort ville blitt liggende innenfor vollene!