Doktor Lexows hus i Sarpsborg

I høst publiserte Oslo Museum mange Østfold-motiv på  DigitaltMuseum, og blant disse fantes dette fotografiet fra Sarpsborg med tittelen Doktor Lexows hus,  datert  ca. 1886-1890. Huset med sin flotte dragestil pirret vår nysgjerrighet og vi ønsket å finne ut mer om bygningen, ettersom motivet ikke fantes i billedarkivets samling.
En hektisk detektiv-virksomhet startet, – hvor i Sarpsborg kunne huset ha stått? Vår ledetråd var doktor Lexow. Vi fant dr. Lexow omtalt  i byhistoria.  Harald Becker Lexow (1856-1894), født i Kristiania, var bylege i Sarpsborg fra 1886 til 1894, da han døde ganske ung, bare 38 år. Et søk i folketellingene og kirkebøkene viste at Harald var gift med Augusta Kierulf (1861-1910), antakelig var hun også født i Kristiania. Paret fikk alle sin tre barn mens de bodde i Sarpsborg; Einar f. 1887, Kathinka f. 1889 og Thor f. 1893 (se foto ), dessverre har vi ikke portrett av Harald Becker Lexow..

Eldstesønnen Einar Lexow ble seinere kjent som museumsmann og kunsthistoriker og arbeidet blant annet ved Bergen Museum og Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Familien flyttet siden til Kristiania og bodde hos mor til Augusta. I Sarpsborg bodde familien Lexow ifølge kirkebøkene i Glengsgata 1887 og 1889, og i Torggata 1893. Dermed skulle det bli lettere å lete. Sarpsborg kommune og Byggesaksarkivet ble kontaktet, og joda de skulle undersøke. Imens søkte vi videre på kartet i de aktuelle gatene. Vannposten måtte da være en ledetråd? – ganske riktig- Sarpsborg hadde fire vannposter på denne tida, og en av dem var plassert på Haralds plass ved Torggata. Siste brikke falt på plass da vi kunne skimte bygningen i utkanten av et fotografi som viste branntomta etter brannen i 1902.

Det viste seg at Østfold fylkes billedarkiv likevel hadde fotografier av Torggata 6, men på alle bildene er eiendommen nesten skjult bak store trær. Vi ringte vår mann i kommunen for å fortelle om resultatet, og akkurat i samme øyeblikk befant han seg i kommunens arkiv i Skjeberg gamle rådhus, og hadde konstatert det samme, at bygningen måtte ligge i Torggata 6. Men dessverre  – til tross for riktig gårds-og bruksnummer, fantes det ingen dokumentasjon eller tegninger fra da huset var nybygd. Vi vet derfor foreløpig ikke hvem som var byggherre, arkitekt eller nøyaktig årstall da huset ble bygd.

Men her kan fotografiet fungere som en god kilde. Dr. Lexow døde i 1894, altså må huset  være bygd før det, jamfør påmalt skilt med reklame for dr. Lexow. Det kan også se ut som det er eldstesønnen som står på trappa, Einar,  født i 1887, og da kommer vi litt nærmere. Familien hadde adresse i Glengsgata i 1889, og vi kan derfor anta at huset ble bygd i tidsrommet ca. 1890-93.

Tvers overfor doktor Lexows hus ligger  Torggata 9, der A/S Dagbladet Sarpens Trykkeri ble bygd etter bybrannen i 1892 , da det brant på begge sider av Torggata. Siden denne bygningen også har elementer av dragestil eller sveitserhus, kunne man bli fristet til å tro at huset er tegnet av samme arkitekt og bygd samtidig. Enn så lenge er det bare spekulasjoner, da det heller ikke eksisterer dokumentasjon på denne bygningen i byggesaksarkivet. Men i samtidige reklamekataloger for det lokale næringslivet står det at trykkeriet ble bygd etter 1896. Ut fra de opplysningene vi til nå har klart å finne kan vi altså anta at byggeår for doktor Lexows hus var ca. 1892-93. Sarpsborg hadde ikke mange bygninger med dragestil. Og dette  huset ser altså ut til å ha vært bygd samtidig med Holmenkollen turisthotell 1889-91 og Frognerseteren 1891. Arkitektene var inspirert av og  tok utgangspunkt i den nasjonale interessen for landets stavkirker og deres drageskurd eller dyrestil. Huset til doktor Lexow har mange kjennetegn på dragestilen med bratte tak og store takutstikk, dragehoder i gavlspissene og mønekammer.

Harald Lexow var bylege og ble lønnet av Sarpsborg kommune. Distriktslegen derimot var lønnet av staten og hadde ansvaret for befolkningene i Varteig, Tune, Rolvsøy, Skjeberg, Borge, Torsnes, Glemmen, Kråkerøy og Sarpsborg by. På fotografiet kan man se at det på husets vegg er malt «Doktor H. Lexow» og en pekende hånd mot venstre, altså hadde han kontor i hjemmet sitt.

I 1876 kjøpte kommunen en bygård i Karl Johansgate 4, som skulle brukes til fattighus og sykehus. Den var bygd noen år før som leiegård med flere leiligheter i hver etasje. Det ble bestemt at første etasje skulle brukes til fattighus og andre etasje til sykestue, samt en leilighet til en økonom, og en leilighet til ei «eldre kone som samtidig hadde å passe de syke». Da Harald Lexow etterfulgte Dr. Schjander som bylege i 1886, ble hele andre etasje i denne bygården innredet til sykestue,der også doktor Lexow startet med litt kirurgisk praksis. Som byhistoriker Axel Coldevin skriver: «Det var utrolig primitivt. Lægene kunne aldri være trygge mot infeksjon ved sårbehandling. Alminnelige syke måtte til Oslo eller Fredrikstad. Enda verre ble det da industrianleggene begynte. Det kunne jo da ofte hende ulykkestilfelle som krevde rask hjelp og sikker sårbehandling.» Bygården var opprinnelig gråstensmurer Lars Andersens sitt hus, muligens bygd ca. 1861.

Harald Lexow ble beskrevet som en dyktig og interessert bylege. Det var han som sammen med byfogd O. W. Falck-Ytter og lege Johnsen fikk i stand et privat folkebad i byen i 1889, et tiltak for sunnhet og hygiene i byen. Det gikk ikke økonomisk og måtte legges ned etter kort tid. Først i 1926 fikk Sarpsborg innbyggere et nytt og moderne bad som ble bygget på Vingulmork.

Tilbake til fotografiet;  – dessverre vet vi ikke hvem som har fotografert det store bildet av doktor Lexows hus. Sarpsborg hadde på denne tida en fastboende fotograf, nemlig svensken J. A. Karlsson, som kan ha fotografert bygningen på oppdrag av legen. Fra Oslo Museum får vi opplyst at fotografiet er en albumin-kopi i størrelse 11 x 15 cm, og kopien var limt inn i en album som tilhørte familien Kierulf, altså familien til kona til doktor Lexow. Albumet ble gitt i gave til Oslo Museum i 1978 av Reidunn Lexow. Så det kan også ha vært en familievenn som var fotograf som har fotografert huset? Interessant er det uansett at fotografiet nå er blitt tilgjengelig for publikum.

Nytt spor i saken fikk vi da vi viste fotografiet av huset til Synnøve Gundersen, vår mangeårige samarbeidspartner og fotoinnsamler fra Varteig: «Jammen det er jo doktor Løkens hus!» Harald Løken hadde praktisert som lege i byen noen år, da han i 1910 ble han ansatt i en nyopprettet stilling som byens skolelege. Man ønsket å  følge med i barnas sunnhetstilstand på denne måten. Løken fikk også startet opp en skoletannklinikk vinteren 1913. Det var ikke mange byer som hadde dette på denne tida.  Doktor Løken var også stadslege i Sarpsborg fra 1919 til 1937.  Hans Løken (1866-1949) var fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen, og både i 1900 og  1910 var han og hans familie oppført som bosatt i Torggata 6 (folketellingene). Kona Aagot var fra Sarpsborg og deres to døtre Liv, født 1898, og Else født 1902, var begge født i Sarpsborg. Altså kan vi regne med at doktor Løken og hans familie overtok huset før 1900 og må ha bodd der fram til 1940-tallet antakelig.

I 2012 fins det ikke spor etter doktorenes hus. I 1958 ble det bygd et banklokale for Sarpsborg Sparebank på tomta til Torggata 6, arkitekt var Arne Bjønnes. Vi kjenner  ikke til om doktorboligen ble revet i sammenheng med dette nybygget, eller hva. Lege Hans Løken var både formann i bankens forstanderskap 1911-43, og medlem av bankens kontrollkomité 1911-18. På doktorenes tomt ble det altså bygd sparebank til slutt, som fortsatt er der i dag. Og her slutter historien om doktor Lexows hus.

Tekst: Kari Grindland, avdelingsleder  ved Østfoldmuseene –  Østfold fylkes billedarkiv

Takk til detektivene  Wigdis Bergby- ØFB, Synnøve Gundersen, Rolv-Atle Bråten – Østfold fylkeskommune,  Magne Gjerken -Sarpsborg kommune, Vegard Skuseth – Oslo Museum.

Kilder:
Axel Coldevin (1950): Sarpsborg gjennom hundre år. 1839-1939, s. 160 mm.
Folketellinger og kirkebøker www.digitalarkivet.no
Sarpsborg kommunes byggesaksarkiv
Einar Lexow – utdypning (Norsk biografisk leksikon). () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/.nbl_biografi/Einar_Lexow/utdypning
Peder Nordby (1950). Sarpsborg Sparebank 1850-1950, s. 185.
dragestil. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/dragestil