Amfiteateret

Amfiteateret på Storedal Kultursenter. Foto: Espen A. Nordenhaug

Amfiteateret på Storedal Kultursenter. Foto: Espen A. Nordenhaug

Amfiteateret på Storedal er omsluttet av steinmurer og jordvoller. Her kan man lytte til hørespillet om Magnus den Blinde, på forespørsel. Han var sønn av Sigurd Jorsalfare og Borghild fra Storedal og ble i følge Snorresagaen født på gården Storedal i 1117.

Borghild Olavsdatter Stordahl, eller Mikladal som stedet het i middelalderen skal ha vært en from og vakker kvinne. Det sies at før hun fødte kong Magnus Sigurdsson skal hun ha vært i ledsag med Sigurd Jorsalfares bror, kong Eystein som skal ha tilbrakt mye tid i Borg. Her skal også tidvis Borghild ha oppholdt seg. Men da Eystein etter hvert forlot Borg oppstod ondsinnede rykter om at Borghild var kongens frille. Borghild hevdet dette var falske påstander og valgte derfor å gå i jernbyrd for å bevise sin uskyld. Jernbyrden var sammensatt av en prøvelse, hvor Borghild måtte iføre seg jern og gå over brennende kull, samt utføre en sulteperiode. Og hun bestod. Da kong Sigurd hørte om denne vakre kvinnes heltedåd, skal han tatt fatt på en strabasiøs reise fra Konghelle i Bohus, til Borg for å treffe Borghild. Her ble imidlertid Borghild kong Sigurds frille, og hun fødte senere kongssønnen Magnus.

Datidens Mikladal var nok utformet på et annet vis en slik vi ser gården i dag. Det har blitt spekulert om hvorvidt gården lå akkurat på plassen som du står ved nå, eller om gården og dens tun kan ha vært plassert nærmere skogkanten foran deg eller nærmere Skjebergkilen. På flere steder i områdene rundt Storedal har det blitt avdekket spor etter både jernalder og middelalder bosetninger, dette kan kanskje gi oss et pekepinn på hvor gården lå.

Ulike kart fra 1700-tallet og oppover viser at Storedal senere ble oppdelt til tre gårder, slik det er i dag. På kartene skimtes også ulike tegn sannsynligvis i form av uthus og driftsbygninger, men påliteligheten og korrektheten i utførelsen gjør det vanskelig å avgjøre hvorvidt kartsymbolene illustrerer gårdenes hovedbygninger eller andre gårdsbygninger.

Når det gjelder gårdens form, blir dette kun spekulasjon. Vi vet imidlertid at gården skal ha vært en såkalt storgård, og middelalderens gårdsbygninger var gjerne laftet i tømmer, med en rekke bygninger med ulike funksjoner, blant annet med årestue og loft. På gårdene skilte man gjerne mellom inntun og uttun, hvor inntunet symboliserte den private sfære, mens uttunet var for dyr og fremmede. Sannsynligvis hadde bygningene ulik dekor og utsmykning. Ettersom Mikladal var en storgård, skulle gårdsbygningene uttrykke sosial status, ikke bare i form av utsmykning, men også ved størrelsesmessige forhold.

Klarer du å se for deg fortidens Storedal?