Snekkenes
Snekkenes. Foto: Roderick Ewart, Østfold fylkes billedarkiv.
Kort om Snekkenes
Huset ble bygd i annen halvdel av 1700-tallet. Bygningen var brukseierbolig på Snekkenes bruk og ble senere sorenskrivergård. Tidligere eiere var blant annet Bernt Anker og sorenskriver S. W. Manthey (1808-1815).
Også etter han var Snekkenes sorenskriverbolig da sorenskriver Christian Smith eide den (1816-1846). Siden ble huset brukt av husmannsfamiler, og en tid ble det holdt skole i det som nå er Werenskioldsalen. Snekkenes-bygningen ble flyttet til Borgarsyssel Museum i 1921 og var museets første bygning. Huset har en grunnflate på 250 m2. I tidens løp er romfordelingen i huset blitt noe forandret, og i dag domineres inntrykket av to store saler. Annen etasje var, som i mange tilsvarende hus, uinnredet
Empiresalen. Foto: Hilde Krogstad
Werenskioldssalen. Foto: Hilde Krogstad
Kontor. Foto: Hilde Krogstad
Interiør
Museets samling av møbler i barokk-, rokokko- og empiristil er hovedelementer i interiøret. I plantegningen under kan du lese mer om rommene og se et utvalg bilder av interiøret i huset.
Empiresalen
Opprinnelig var empiresalen delt i to mindre rom. Slik den nå står ser vi hvordan de store salene var hos overklassen i første del av 1800-tallet. Rommet domineres av et empiremøblement i lys bjerk fra 1815. Stolene har hestehårstrekk og er dekorert med intarsiaarbeid. Møblementet sto i sin tid på Frogn herregård. Plasseringen av møblene langs veggene gir inntrykk av strenghet og var typisk for empiretidas interiører.
Werenskioldsalen
Rommet ble på 1800-tallet brukt som skolestue for omgangskolen i distriktet der Snekkenesbygningen opprinnelig lå. Da bygningen ble flyttet til museet, ble rommet innredet med paneler og farger slik som salen på Borregaard hovedgård var etter nybyggingen i 1702. Det store jordraset det året utslettet de siste restene av byen Borg og tok også med seg hovedgården og uthusene. 200 dyr og 14 mennesker som holdt til på Borregaard ble drept. Eieren Jens Werenskiold og hans familie ble såvidt reddet. Han levde fra 1675 til 1748 og ble adlet i 1717. Portrettene på veggene viser Werenskioldfamilien og deres venner. Stolene i salen er dels barokkstil, dels rokokko, og de stammer fra forskjellige storgårder i Østfold.
Kontor
Sorenskriverens kontor ligger til høyre for gangen, og her finner vi blant annet bokskap og skrivepulter. Møblene er i hovedsak fra første halvdel av 1800-tallet og viser forskjellige stilarter. Armstolen i Louis XVI-stil har i sin tid tilhørt P. Chr. Asbjørnsen. Reisenecessairen tilhørte opprinnelig Paul Thrna som eide Borregaard i årene 1814-1818. Pengekisten avbildet tilhørte Sir John Henry Pelly. Han hadde den med seg da Borregaard kom over på engelske hender i 1833.
Frølandsrommet
Frølandsrommet har opprinnelig vært en del av det gamle kjøkkenet på Snekkenes. Rommet har fått sitt navn etter Ingeborg og Bjørn Frøland som har skjenket inventaret i rommet til museet. Mesteparten av innboet med rokokkomøblementet fra 1770-årene, er fra Idd og Berg.
Kjøkkenet
Kjøkkenet domineres av det store ildstedet som hadde flere viktige funksjoner før i tida. Det ga lys og varme og ble samlingssted for husholdet. Den store jernplaten som står i peisen er fra omkring 1640 og ble en tid brukt som dørhelle på Holleby herregård i Tune. Ved siden av peisen henger det en «flisespikker» i jern. På veggene finner vi kjøkkenredskap av forskjellig slag som flatbrød, kjevler, manglesett, bismervekt og gryter og kasseroller i kobber. På hylla over peisen står en samling messinglysestaker fra 1800-tallet
Hørespill fra Snekkenes
Bli med på feiringen av Jens Werenskiolds 75-årsdag i 1745. Hør han fortelle om den grusomme tragedien som rammet ham og familien en uværsnatt i februar 1702, og som førte til at hele Borregaard hovedgård forsvant i fossen, med 14 mennesker og 200 dyr.
Snekkenes. Foto: Roderick Ewart, Østfold fylkes billedarkiv.
Kort om Snekkenes
Huset ble bygd i annen halvdel av 1700-tallet. Bygningen var brukseierbolig på Snekkenes bruk og ble senere sorenskrivergård. Tidligere eiere var blant annet Bernt Anker og sorenskriver S. W. Manthey (1808-1815).
Også etter han var Snekkenes sorenskriverbolig da sorenskriver Christian Smith eide den (1816-1846). Siden ble huset brukt av husmannsfamiler, og en tid ble det holdt skole i det som nå er Werenskioldsalen. Snekkenes-bygningen ble flyttet til Borgarsyssel Museum i 1921 og var museets første bygning. Huset har en grunnflate på 250 m2. I tidens løp er romfordelingen i huset blitt noe forandret, og i dag domineres inntrykket av to store saler. Annen etasje var, som i mange tilsvarende hus, uinnredet
Empiresalen. Foto: Hilde Krogstad
Werenskioldssalen. Foto: Hilde Krogstad
Kontor. Foto: Hilde Krogstad
Interiør
Museets samling av møbler i barokk-, rokokko- og empiristil er hovedelementer i interiøret. I plantegningen under kan du lese mer om rommene og se et utvalg bilder av interiøret i huset.
Empiresalen
Opprinnelig var empiresalen delt i to mindre rom. Slik den nå står ser vi hvordan de store salene var hos overklassen i første del av 1800-tallet. Rommet domineres av et empiremøblement i lys bjerk fra 1815. Stolene har hestehårstrekk og er dekorert med intarsiaarbeid. Møblementet sto i sin tid på Frogn herregård. Plasseringen av møblene langs veggene gir inntrykk av strenghet og var typisk for empiretidas interiører.
Werenskioldsalen
Rommet ble på 1800-tallet brukt som skolestue for omgangskolen i distriktet der Snekkenesbygningen opprinnelig lå. Da bygningen ble flyttet til museet, ble rommet innredet med paneler og farger slik som salen på Borregaard hovedgård var etter nybyggingen i 1702. Det store jordraset det året utslettet de siste restene av byen Borg og tok også med seg hovedgården og uthusene. 200 dyr og 14 mennesker som holdt til på Borregaard ble drept. Eieren Jens Werenskiold og hans familie ble såvidt reddet. Han levde fra 1675 til 1748 og ble adlet i 1717. Portrettene på veggene viser Werenskioldfamilien og deres venner. Stolene i salen er dels barokkstil, dels rokokko, og de stammer fra forskjellige storgårder i Østfold.
Kontor
Sorenskriverens kontor ligger til høyre for gangen, og her finner vi blant annet bokskap og skrivepulter. Møblene er i hovedsak fra første halvdel av 1800-tallet og viser forskjellige stilarter. Armstolen i Louis XVI-stil har i sin tid tilhørt P. Chr. Asbjørnsen. Reisenecessairen tilhørte opprinnelig Paul Thrna som eide Borregaard i årene 1814-1818. Pengekisten avbildet tilhørte Sir John Henry Pelly. Han hadde den med seg da Borregaard kom over på engelske hender i 1833.
Frølandsrommet
Frølandsrommet har opprinnelig vært en del av det gamle kjøkkenet på Snekkenes. Rommet har fått sitt navn etter Ingeborg og Bjørn Frøland som har skjenket inventaret i rommet til museet. Mesteparten av innboet med rokokkomøblementet fra 1770-årene, er fra Idd og Berg.
Kjøkkenet
Kjøkkenet domineres av det store ildstedet som hadde flere viktige funksjoner før i tida. Det ga lys og varme og ble samlingssted for husholdet. Den store jernplaten som står i peisen er fra omkring 1640 og ble en tid brukt som dørhelle på Holleby herregård i Tune. Ved siden av peisen henger det en «flisespikker» i jern. På veggene finner vi kjøkkenredskap av forskjellig slag som flatbrød, kjevler, manglesett, bismervekt og gryter og kasseroller i kobber. På hylla over peisen står en samling messinglysestaker fra 1800-tallet
Hørespill fra Snekkenes
Bli med på feiringen av Jens Werenskiolds 75-årsdag i 1745. Hør han fortelle om den grusomme tragedien som rammet ham og familien en uværsnatt i februar 1702, og som førte til at hele Borregaard hovedgård forsvant i fossen, med 14 mennesker og 200 dyr.
