St. Nikolas kirkeruin og Ruinparken

St. Nikolas kirkeruin ligger på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Kirken var en romansk steinkire med rektangulært skip med vesttårn og kor med apsis (halvrundt avslutning).

Konservatoren presenterer St. Nikolas kirkeruin

Slik kan St. Nikolas kirke ha sett ut i middelalderen.

Animasjonen: Arkikon AS 

På sporet av den nordiske syvårskrig

Mange «Sarpinger» har nok hørt om den store brannen som herjet byen i 1567, og som førte til at byen ble flyttet til Fredrikstad. Men kanskje ikke alle vet hvorfor dette skjedde, og at det antagelig også finnes spor etter brannen den dag i dag. Vi skal til den nordiske syvårskrig, og til St. Nikolas kirkeruin på Borgarsyssel Museum.

Den nordiske syvårskrig ble utkjempet like etter middelalderen, i årene mellom 1563 og 1570. Krigen var mellom Sverige på den ene siden, og Danmark-Norge på den andre siden. Begge parter ønsket å bli dominerende i Norden, og Danmark hadde et ønske om å gjenskape Kalmarunionen fra 1397, hvor Norge, Sverige og Danmark var i union frem til 1523.

I 1564 inntok svenskene Jemtland, Herjedalen og Trondhjems len, og i 1567 startet angrepet på det sørøstlige Norge. Hamar ble tatt, og domkirken ble stygt brannskadet. Og da svenskene kom til Sarpsborg skjedde det samme igjen; byen ble angrepet og St. Nikolas kirke ble satt i brann, og falt i ruiner.

Ut i fra det vi kan se i dag, ble særlig den sørlige yttermuren i kirkeskipet sterkt brannskadet. Der har en rekke steiner regelrett sprukket, høyst antagelig på grunn av sterk varme tilskrevet brannen i 1567. Steinen på bildet var blant de aller skjøreste, og var sprukket opp i nærmere 10 biter! Denne og flere andre steiner ble konservert med steinlim i 2005, og fremstår i dag mer som helt vanlige steiner. Men dersom du ser godt etter langs skipsmuren, som i dag vender ut mot Ruinparken, er sporene etter brannen fortsatt synlige!

Den nordiske krig endte for øvrig med et fredsmøte i Stettin i desember 1570 etter initiativ fra den tyske keiseren.

Tekst og foto: Mona Beate Buckholm Vattekar
Kilde: St. Nikolas kirkeruin Wikipedia

Funnet av glassmaleriet

Under utgravningen av St. Nikolas kirkeruin i 1916 fant man 28 fragmenter av et farget glassmaleri. Foruten strek- og blomsterdekor, finner vi bokstavene I og N på ett av skårene. Dette er de to første bokstavene i innskriften INRI, som er forkortelse for «Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum. Oversatt fra latin betyr dette «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». Ifølge Johannes evangelium sto dette skrevet på en treplate som var festet over Jesu kors.

I kirkekunsten hadde glassmalerier sin storhetstid i gotikken fra 1100-tallet av. Det antas at glassmaleriet fra St. Nikolas kirkeruin er fra etter 1200. Glassfragmentene er registrert i Borgarsyssel Museums samlinger som BrM.00012. De oppbevares i dag ved Kulturhistorisk museum i Oslo (Oldsaksamlingen), og har der registreringsnummer C.31026.

Tekst og foto: Mona Beate Buckholm Vattekar
Kilder: Primus og Wikipedia

Skålgropsteinen i Ruinparken

I Ruinparken på Borgarsyssel Museum er det en skålgropsstein fra bronsealderen (1800-500 f.Kr). Skålgroper er små groper som er hogd inn i berget. Ofte finnes de sammen  med figurer som skip, vogner, solsymboler, menneskefiguer osv. De forekommer også alene, og iblant på løse steinblokker, slik som i dette tilfellet.

Av helleristninger er skålgropene de aller vanskeligste tegnene å forstå. Vi vet ikke sikkert hva de betyr elle hva slags funksjon de har hatt. Ofte har de vært tolket som offergroper, men mange skålgroper er hugget inn på sterkt skrånende bergflater, og kan derfor neppe ha vært offergroper.

En bedre forklaring kan være at skålgropene er symbolet for kvinnekjønnet. Mange menneskefigurer på helleristningene har sterkt uthevet mannlig kjønnsorgan. Bronsealderens religion fremhevet fruktbarhet og avlskraft. Skålgropene kan demed være det kvinnelige motstykket til den tydelig illustrerte mannlige frutbarheten.

Skålgropssteinen i Ruinparken ble funnet i nærheten av Tune kirke, og er senere flyttet til Borgarsyssel. Steinen er et fredet kulturminne.

Tekst: Borgarsyssel Museum

Minnestein for Borgartinget

I Ruinparken på Borgarsyssel Museum står det en bautastein til minne om Borgartinget, som var det yngste av Norges fire lovgivende ting (lagting). Det nevnes første gang i skriftlige kilder i 1046, og det hadde sete i Borg (Sarpsborg). Først og fremst var det større saker som ble ført for lagtinget, og flere middelalderkonger ble også hyllet her.

Borgartinget omfattet landområder på begge sider av Oslofjorden. Rundt bautasteinen ligger det fire steiner som markerer de fire fylkene som utgjorde Borgartinget: Ranrike (Båhuslen), Vingulmork (landområdet fra Svinesund til Oslo), Vestfold og Grenland (Telemarkskysten). Lagtinget hadde et fast antall medlemmer fra hvert fylke, og det møttes en gang i året. Lagtinget i Borg opphørte da byen ble flyttet i 1567.

Minnesteinen ble avduket av Kronprins Harald i 1960. På steinen står innledningen til kristenretten skrevet på gammelnorsk. Fritt oversatt står det: «det har vært lovens opphav at man skal vende seg mot øst og ære kirken før dom blir avsatt».

Kirken det siktes til er Olav den helliges Mariakirke. Den lå trolig på innsiden av vollen rundt byen Borg. Lagtinget ble holdt på kirkegården ved Mariakirken. Vi vet ikke eksakt hvor denne kirkegården lå, men nye funn etter tidlige begravelser i ruinene etter St. Nikolas kirke kan indikere atminnesteinen kanskje ikke står så langt unna stedet hvor Borgartinget ble holdt.

Tekst: Mona Beate Vattekar