Fra husmannsstue til formidlingsarena

En husmann var i tidligere tider betegnelsen på en person som leide jord og tomt av en jordeiende bonde, og som betalte for dette ved hjelp av kontanter, pliktarbeid eller naturalia (mat). Stedet der husmannen og hans familie bodde kaltes for en husmannsplass (noen ganger forkortet til «plass»). De fleste husmannsplassene i Østfold var relativt store, opp mot 25-30 mål, og husmennene hadde det relativt bra her i forhold til andre steder på Østlandet. Dersom man var så heldig å bo på en husmannsplass under en av de mange herregårdene i fylket, var disse plassene som regel enda større enn ellers. 

På Borgarsyssel Museum har vi en stue fra husmannsplassen på Nesset på Hafslundsøy. Denne plassen har ligget under Hafslund hovedgård. Stua er bygget omkring 1850 og består av to rom og svalgang, en planløsning som tidligere var vanlig i Østfold. Det ene rommet er kjøkken, og det andre rommet, stua, har også fungert som sove- og oppholdsrom. På mange husmannsplasser i Østfold, spesielt de som var eid av bedrifter, var det vanlig at to familier delte et slikt hus. Vi vet dessverre ikke noe om hvor mange som bodde i stua på Nesset.

Husmannsstua ble flyttet til museet i 1934. I 1939 ble den brukt som restaurant og kjøkken under den kulturhistoriske utstillingen i forbindelse med byjubileet (nye Sarpsborg 100 år). Bygningen ble innredet og møblert i 1949, takket være en gave fra A/S Hafslund. I 1954 flyttet Eva Dørje Bergh inn i Husmannsstua med sitt keramikkverksted. Her holdt hun til i flere år, til stor glede for publikum.

I nyere tid har husmannsstua vært brukt  til formidling i forbindelse med omvisninger, skoleopplegg og arrangementer, og det har vært tovet, vevet og servert mat. På årets Smaalensmarken, den 11. juni, er det veving av Borregaardsryer og ryeutstilling som står på programmet.

Velkommen til husmannsstua på Borgarsyssel Museum! 🙂

 

Kilder

Borgarsyssel Museums årsberetninger

Jensen, Inger: Borgarsyssel Museum (guidehefte)

Wikipedia