Bomullspinneriets arkiv ordnet

Av James Ronald Archer og Jens Bakke

Halden historiske Samlinger har de siste 40 årene tatt ansvaret for at arkivet etter Halden Bomuldsspinderi & Væveri har blitt bevart. Gjennom årene har det forsiktig blitt tatt tak i utvalgte deler. Først med store bevilgninger fra ABM-u og senere Norsk kulturråd siden 2010 (over 600 000 kroner) har det vært mulig å begynne på et systematisk arbeid med den omfattende papirmengden.

Ansatte prosjektmedarbeidere har ordnet de mest kaotiske delene til en forståelig struktur og helhet i mapper og arkivbokser. Vekten til nå har vært lagt på det som går frem til ca. 1900, og denne delen av prosjektet er avsluttet i disse dager. En viktig del av vår felles historie er derfor sikret ytterligere, og blir tilgjengelig for alle interesserte. Jens Bakke, som har vært engasjert i innspurten, skriver her om arbeidet og bedriften.

Det er et under at det fortsatt eksisterer, arkivet til Haldens Bomuldsspinderi & Væveri. Gjennom 200 år har brev, protokoller og regnskaper blitt tatt vare på. Spinneriet har vært offer for brann og konkurs, men gang etter gang har dokumentene blitt berget. I dag befinner papirene seg hos Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger.

Stabler av papirer

Det er et av Norges største industriarkiver i sitt slag. Stabler man alle protokoller og papirer etter hverandre, fyller det 400 hyllemeter. Til sammenligning er arkivet etter Hjula veveri, som blir oppbevart ved Teknisk museum i Oslo, bare en brøkdel av vårt spinneriarkiv.

Mads Wiel anla bomullsfabrikken ved Tistedalsfossen i 1813, en fabrikk som har vært regnet som Norges første moderne industribedrift. Maskinene ble smuglet inn fra England, og via England fikk han også kjøpt bomull. De lokale innsatsfaktorene var kapitalen, vannkraften, de ansatte og et skandinavisk marked.

Tekstiler var dyre for 200 år siden. Spinning og veving hadde vært håndarbeid, og fine tøyer var så eksklusive at skredderen selvsagt var en mann.  Bomull var et nytt og spennende materiale rundt år 1800. Det ble først importert fra India, men snart ble bomullsdyrkingen overtatt av plantasjene i de amerikanske Sørstatene.

En bomullsfabrikk krevde internasjonale kontakter. Det hadde man i Halden og Tistedalen på 1800-tallet, og fra fabrikken finnes det en omfattende brevveksling på engelsk, fransk og tysk med byer som Liverpool og Hamburg.

Noen årganger mangler

Papirene fra de første tiårene av spinneriets historie ligger i dag i Mads Wiels privatarkiv i arkivmagasinet på Rød Herregård. Etter Mads Wiels død er det noen årganger hvor papirene mangler. Fabrikken var gjennom flere eierskifter, men fra 1850-tallet finnes arkivene bevart, om enn med store hull de første årene.

Fram mot slutten av 1800-tallet var spinneriet i stadig vekst. To ganger brant fabrikken, men hver gang ble den reist på nytt med flere etasjer og nye produksjonslinjer. Ny grunn ble kjøpt til, og spinneriet eide til slutt nesten hele området langs nordsiden av Tistedalsfossen.

Fabrikken var en stor arbeidsplass. En tilfeldig valgt lønningsliste fra 1887 viser 189 navn. Av disse var 156 kvinner. Årsaken til kvinnedominansen var enkel: Kvinnene aksepterte lavere lønn. Mens Johanne Larsen fikk betalt 1 krone dagen, fikk Marinius Andersen 1,75. Likevel var fabrikkarbeidet et framskritt for likestillingen, for her fikk kvinnene mulighet til å tjene rede penger. Tjenestejenter på gårder og i byhus fikk størstedelen av lønna som kost og losji, men kvinnene i fabrikken kunne disponere pengene selv.

Haldens Bomuldsspinderi & Væveri gikk konkurs i 1971. Det var et hardt slag for Halden og særlig for Tistedalen. Selv etter nesten femti år hviler det en vemodig stillhet over de store fabrikkbygningene ved Tistedalsfossen. Maskinene ble solgt og de store salene tømt for innhold. Tilbake står husene – og arkivet.

Tilgjengelige arkiver

Norsk kulturråd har i senere år bevilget penger til å ordne og tilgjengeliggjøre spinneriarkivet. Museet har bidratt med personell, og resultatet er at titusener av dokumenter har blitt pakket ut fra kaotiske kister og kasser. Fortsatt gjenstår mye arbeid før hele arkivet er ryddet og systematisert, men målet er at arkivet skal bli tilgjengelig. Snart vil en oversikt over materialet fra 1800-tallet finnes søkbart på nett. Deler av arkivet kan også bli digitalisert, som listene over de ansatte. Det vil trolig være av interesse for mange haldensere som har hatt en bestemor eller oldemor på spinneriet.