Krepsefiske på Hvaler
Nummer 1 i Østfoldmuseenes skriftserie var ført i pennen av pensjonert professor Arne Martin Klausen. Han var selv en av ildsjelene bak opprettelsen av Kystmuseet Hvaler, og nå har han skrevet om «Krepsefiske på Hvaler».
Kystkulturen har tradisjonelt hatt lav prioritet i de fleste norske museer. For Østfoldmuseets avdeling Kystmuseet Hvaler er dette imidlertid hovedsatsingsområdet. Det forholdsvis unge Kystmuseet, stiftet i 1971, har kvalifiserte samarbeidspartnere utenfor eget personale å ta av når det gjelder ny innsikt og kunnskap om østfoldkystens kulturhistorie. Arne Martin Klausen, tidligere professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, er bosatt på Vesterøy på Hvaler. Som pensjonist er han fremdeles virksom som forsker, nå hovedsakelig på det lokale området. Vi er svært glad for å kunne presentere hans siste arbeid, om utviklingen av sjøkrepsfiske på Hvaler, som første nummer i Østfoldmuseets skriftserie!
Om motivasjonen for å skrive om Krepsefisket på Hvaler – Fra bifangst i trål til teinefiske med kinesisk produsert redskap – skriver Arne Martin Klausen: Utviklingen av teinefisket etter kreps har først og fremst funnet sted på Hvaler, i Hordaland og på Mørekysten. At Vesterøy har spilt en spesiell rolle i denne sammenheng siden 1982, er det få som vet. I standardverket «Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna» fra 2004 er bare Mørekysten nevnt som fangstområde i Norge. At vel 20 år med teinefiske etter kreps på Hvaler ikke er nevnt, har også stimulert meg til å arbeide med dette stoffet. Arne Martin Klausen (f. 1927 i Porsgrunn) er utdannet Dr. philos.i 1968, har jobbet som underbestyrer på Universitetets Etnografiske Museum fra 1960 til 1973 og vært professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo fra 1973 til 1994. Klausen har arbeidet med anvendt antropologi og utviklingsforskning.
De siste 15 yrkesaktive årene jobbent han med moderne og komplekse samfunn, særlig norsk kultur og egenart. Vi kjenner Klausen som aktiv bidragsyter til forskningsformidling gjennom aviser, radio og fjernsyn. Som pensjonist er han aktiv i Hvaler Kulturvernforening og Hvaler Kunstforening. Av hans viktigste publikasjoner kan vi nevne: Kerala Fishermen and the Indo-Norwegian Pilot Project 1968 (doktoravhandling), Kunstsosiologi 1977, Den norske væremåten 1983, Med Dagbladet til tabloid 1986, Kultur – mønster og kaos 1992, Lillehammer og olympismen – et moderne rituale og en mangetydig ideologi 1996 og Et liv i kulturkollisjon 1999. Han har også publisert de lokalhistoriske artiklene Løper`n er dyp 1988 og Zoarfolket 1996. Klausen er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
