Modell av Oksygenblekeriet. Foto: Bjørg Holsvik / Moss by- og industrimuseum
Modell av Oksygenblekeriet. Foto: Bjørg Holsvik / Moss by- og industrimuseum

lab1 – Modell av O2-blekeriet på Peterson Moss

Visste du at verdens første moderne oksygenblekeri ble bygd på Peterson Moss AS i 1980? En modell av dette anlegget kan du nå se i lab1 ved Moss by- og industrimuseum. Oksygenblekeriet skulle tilsette oksygen i cellulosemassen. Dette var et stort miljømessig steg da oksygen erstattet og minsket bruken av klor i blekeprosessen. Blekeriet ble styrt av operatørene fra kontrollrommet. KAMYR stod for de tekniske løsningene og opplæringen. Kamyr var et samarbeidsfirma mellom Karlstad mekaniske verksted og Myrens verksted i Oslo.

Samtidig med oppstarten av blekeriet ble det montert et forinndampingsanlegg i de gamle manuelle kokerne. Dette anlegget skulle ta imot den brukte kokeluta fra Kamyrkokeren og tykke den opp før den ble sendt til Inndampinga. I tillegg skulle anlegget skille ut reint og ureint kondensat og tørre og våte gasser.

Til åpningen av oksygenblekeriet lagde operatørene en egen sang inspirert av nasjonalsangen vår:

Kamyrkokeren fotografert fredag 13. april 2012, den siste produksjonsdagen i fabrikkens historie. I dag er det bare selve kokeren i midten som er igjen. Foto: Øyvind Andersen / Østfoldmuseene.

Ja, vi bleker denne massa, som den

tyter frem

Furu, gran fra alle lassa, får en O2

dram.

Bleker, bleker den og tenker, på vår

søta bror,

og de anlegg som han skjenker,

skjenker til vår kamp mot klor.

 

Kokeren (fliskokeren) var oppført i 1971. Diffusøren og massetårnet ble bygd i 1977 og satt i drift i 1978. Sammen med fliskokeren ble anlegget fra da av den nye «skyline» i Moss. Diffusøren og massetårnet er revet, men Kamyrkokeren står enda og er fremdeles godt synlig på det nye området Verket i Moss. Om også denne blir revet, fjerner vi den siste resten fra byens revolusjonerende industrihistorie.

Teksten er basert på prosessoperatør Bjørn Grønnas fortellinger i boka Et arbeidsliv på Cellulosen i Prosjekt Arbeidsarven 2014. Boka er å få kjøpt i museet.