Minecraft på museum – går det an da?

Ja, det går faktisk veldig bra! Dessuten er det kjempegøy! I høst har nemlig over 600 skolelever bygd middelalderbyen Borg i Minecraft  på Borgarsyssel Museum. I møte med de faktiske restene av byen som ligger på Borgarsyssel, og den nye utstillingen Tusen rike år, har elevene bygd opp igjen byen.

Godt samarbeid med Høgskolen i Østfold

Ideen om undervisningsopplegget Borgcraft kom for dagen allerede i 2014. Da skrev fire studenter fra Digital medieproduksjon ved Høgskolen i Østfold en kartlegging av hvilke muligheter som lå i å bruke digitale verktøy i formidling i nye Olavs hall. En av anbefalingene de kom med var å ta i bruk Minecraft. Med denne ideen i kofferten gikk tre nye studenter i gang med å implementere Minecraft i et undervisningsopplegg. I tett samarbeid med museet ble det kjøpt inn utstyr og gjennomført flere brukertester, der de undersøkte flere tilnærminger til spillet. Hvordan kan dette universelt utformes, hvordan fungerer det sosiale samspillet inne i Minecraftverdenen og utenfor, samt hvordan bruker elevene kunnskapen fra historieformidlingen i forkant var sentrale problemstillinger.

Å formidle det som ikke lenger finnes

Hvordan knytter man sammen middelalderske kulturminner og Minecraft undrer mange seg. Det er faktisk ikke så vanskelig. Noen ganger i løpet av denne høsten, føltes det nesten som om de var skapt for hverandre. Et stor utfordring med å formidle middelalderhistorie i Sarpsborg, er at det er svært lite igjen av denne byen. Vi ser restene av Olavsvollen som såvidt markerer seg i et industrikandskap. Vi har St. Nikolas kirkeruin, som «er så gammel at den hverken har tak eller vegger» som vi formidler til elevene, og vi har gjenstandene som endelig er mulig å se i utstillingen Olavs hall. Utfordringer for både historikere og skoleelever er: hvordan kan vi forestille oss det som ikke lenger finnes? Jo, vi ser etter spor – og så gjetter vi med utgangspunkt i de sporene. Vi har et puslespill, der mange biter er borte, men dersom vi legger de bitene vi har på rett sted, kan vi likevel se konturene av en by. Dette ser elevene ut til å forstå.

Borgcraft - steg for steg

  • Undervisningsopplegget varer i ca. 2,5 timer. (klokketimer)
  • Vi har tatt imot 25 elever av gangen, med litt slingringsmonn.
  • Opplegget krever en omviser og en Minecraftassistent.

Når elevene kommer, blir de møtt av en omviser i middelalderdrakt. Dette for å trigge elevenes fantasi, slik at de enklere kan forestille seg landskapet de er i for tusen år siden. Omviseren går igjennom opplegget for dagen, slik at elevene opplever det som trygt og forutsigbart. Under hele opplegget har elevene tilgang til varmestua «Kantskjæreren», et lite hus der elevene kan sette sekker, spise mat, ta seg vann og varme seg.

Alle elevene tas så med til Borgarsyssels aller eldste hus, faktisk «så gammelt at det ikke har tak og vegger en gang». Vi går inn i St. Nikolas kirkeruin (påbegynt i 1115) og etter at elevene har gjettet hva slags hus dette er, forteller omviseren om hvordan denne kirken kan ha sett ut da den var ny, og hva som kan ha skjedd i den. Det er essensielt at omviseren viser stort engasjement, fortellerglede og gjør sitt ypperste for å vekke til live middelalderskjelettene under elevenes føtter. Med utgangspunkt i kirken, snakker vi om kilder og hvordan kunnskap om historie blir til. Elevene har ofte en intuitiv forståelse for dette.

«Vi kan snakke med gamle som har levd for eksempel under krigen» og vi kommer inn på muntlige kilder.

«Vi kan lese i gamle bøker» og vi kommer inn på skiftelige kilder og Snorre Sturlasson.

«Vi kan grave i jorda»  Vi snakker om «skatter» i jorda, hva en arkeolog er, og ikke minst – vi snakker masse om skjeletter – til elevenes skrekkblandede fryd.

Etter vi har avsluttet diskusjonen om historiske kilder, sier omviseren at alle «skattene» fra den gamle byen Borg faktisk ligger inne i Borgarsyssels nyeste hus – Olavs hall.

Elevene samles så rundt Foucaults pendel. Pendelen er en oppfinnelse fra 1851, og det første beviset på at jorden roterer rundt sin egen akse. Pendelen fascinerer og er et godt utgangspunkt for en filosofisk samtale rundt begrepene sannhet og bevis. Elevene blir utfordret til å forklare ordet «bevis», noe de mestrer med imponerende presisjon. «Bevis er at man har noe som viser at noe er sant». Deretter snakker vi om hvorvidt vi har beviser for hvordan middelalderbyen Borg kan ha vært. Vi kommer frem til at vi ikke har så mange bevis, men vi har mange spor. Vi snakker om at også historikere gjetter mye, men at man bruker de sporene man har til å gjette så riktig som mulig. Dette er en klar parallell til hvordan elevene etterpå jobber i Minecraft.

Så får elevene gå ned og se på alle «sporene», som er gjenstandene i middelalderutstillingen Tusen rike år. Elevene har da store forventninger, som særlig innfris i møtet med sverdet, myntskatten og gullberlokken. Elevene uttrykker ofte glede over å se noe «ekte». Etter de har utforsket litt selv, samles de foran det store lerretet nederst i hallen. Her ser vi på et kart over området. Vi snakker om hvorfor landskapet er forandret (bybrann og leirskred), før vi ser en animasjon over hvordan middelalderbyen Borg kan ha sett ut i 1150. Elevene utfordres til å gjøre seg tanker om material og bygningsstruktur, for dette er kunnskap til skal ha med seg inn i Minecraft etterpå.

Elevene deles nå i to grupper. Den ene gruppen skal nå gjøre oppgaver i utkikkstårnet. Oppgavene dreier seg om å være barn i middelalderen, og har som hensikt å styrke deres historiebevissthet, slik at deres forståelse av Sarpsborgs middelalderhistorie også omfatter menneskene, ikke bare bygningene. De får også «sant eller usant»-oppgaver til utstillingen og vi setter også frem gammeldagse leker og har legobordet åpent.

Den andre gruppa tas med til Minecraftstasjonen. Vi går igjennom reglene for hvordan man oppfører seg i verdenen, kartlegger forkunnskaper og deler elevene inn i par. «Ekspertene» fordeles. Elevene får så oppgavene og tildelt PC. Oppgavene er ulike bygårder og bygninger som har vært i Borg, bygårdene er knyttet til ulike yrkesgrupper som var vanlige i middelalderbyer. Minecraftverdenen er spesialdesignet som middealderbyen Borg og vi spiller på felles server, så vi møtes alle sammen der inne.  I denne økta kan man støte på samarbeidsutfordringer både i Minecraftverdenen og utenfor, men ingenting som ikke kan løses av litt mekling. Elevene synes ofte det er litt vanskeligere å spille Minecraft på PC, enn på iPad eller mobil som mange bruker hjemme, men de tar det fort med litt veiledning.

 Elevene bygger i 40 minutter, før de bytter med den andre gruppa. Det er en brutal affære, når vi «fryser» elevene, og den andre gruppa slipper til. Hadde det vært opp til elevene, kunne de spilt hele dagen.

De siste 15 minuttene samles alle elevene igjen for an det store lerretet nederst i hallen. Vi drar opp byen vi har bygd sammen, og går igjennom hvert hus. Elevene får presentere sitt hus, omviser gir en liten tilbakemelding og alle får applaus.

Minecraft på museum skaper begeistring

Det er en stor kraft i å bruke et verktøy elevene kjenner til, noe som gir ekko til deres verden utenfor skolen. Elevene har store forventninger når de kommer, og gleder seg veldig til «å få spille i skoletiden» som de sier. Opplegget oppleves også som inkluderende. Å spille sammen krever god kommunikasjon, men elever med begrensede norskkunnskaper, kan de likevel delta da spillet er på engelsk eller handlingsdrevet. Mange lærere har også sagt at elever som vanligvis har utfordringer i skolehverdagen, har følt mestring i dette undervisningopplegget. Vi har trolig skapt begeistring for museet og historie.

Mange av elevene har kommet tilbake i helgen for å spille mer «Borgcraft» på fritiden. Dette er vel egentlig den beste tilbakemeldingen vi kan få.