Minnesmerke returnert til Fredriksten

Det femte minnesmerke over Karl XII ble oppført i 1892 av daværende kommandant Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder. Den ene delen av minnesmerket, en støpejernsplate med inskripsjon, har man til nå trodd at har gått tapt, eller blitt smeltet om. Det skulle vise seg å ikke være hele sannheten! En «del» av dette minnesmerket har nå kommet tilbake til Fredriksten festning, og det midt i selveste 300-års markeringen av Karl XIIs død.

Den endelige plasseringen av det femte minnesmerket ble bestemt etter en rekke utgravinger i området som i dag er kjent som stevnesletta – stedet mellom parkeringsplassen og kroa. Her lå fra gammelt av kommandantens hage, som ble anlagt en gang før 1701. Under utgravingene fant man flere kuler, krittpiper og jerndeler – men det viktigste funnet var et murt kaltsteinsfundament, som general Ræder mente måtte tilhøre det første monumentet som ble reist etter Kongens død.

Over funnstedet ble det nye monumentet plassert: en stor steinkule ca. 80 cm i diameter, med et innhugget kors. 10 år senere fikk foreningen Haldens Minder produsert en korsformet tavle i støpejern som ble plassert over steinkula. På platen stod innskripsjonen: «Carl XII faldt her 11: December (Gammel stil: 30: november) 1718».

Platen var formgitt av den kjente arkitekten Halfdan Berle, som også hadde andre oppdrag i distriktet på samme tid: ombygging av interiør og eksteriør på Rød Herregård (hall, spisestue og fasaden mot hagen), og Holmgill kirke i Aremark.

Det femte minnesmerke fikk stå frem til 1935. Det var altså ved dette minnesmerke at 200-års markeringen av Karl XIIs død ble markert i 1918. Det er verdt en lengre historie i seg selv.

Kula ble altså flyttet i 1935, men bare 50 meter. Dette var basert på generalmajor Finn Backers nye undersøkelser og utgravinger i området. I denne flyttingen tilkom et fundament i stein med den enkle inskripsjonen «17 C XII 18», men samtidig forsvant støpejernsplaten fra 1902. Kula med fundamentet fra 1935 er bevart på Fredriksten og ligger ved det gamle bakeriet og bryggeriet i Prins Georgs Bastion, men støpejernsplaten forsvant sporløst.

Men historien slutter ikke der, for på 1970-tallet dukket støpemodellen overraskende opp på Bygdøy i Oslo! Støpemodellen er laget av tre og er altså grunnlaget for den endelige platen av støpejern. Støpemodellen ble ryddet ut av et lager på Bygdøy og ble plassert i kjelleren på Vikingskipsmuseet. Det er Ragnar Løchen, tidligere støttemaker ved Vikingskipsmuseet i en årrekke, som har voktet over den, og som har videreformidlet den til museet i år. Plata er nå montert i den nye utstillingen Det store fallet på Fredriksten Museum, sammen med bilder av alle syv monumentene som har markert kongens dødssted. Med det er sirkelen sluttet – om ikke for støpejernsplata så for modellen som var utgangspunktet for den.

«Da mine folk hadde gravd noen minutter, klang en spade mot noe hårdt, der efterhånden som det avdekkedes viste seg å være en firkantet med kalk muret stenfund, lengde 1,50 m, bredde 1,10 m, den bredeste side vendte mot festningen. Dette var unektelig et meget heldig treff, thi vort fund var stenfundamentet for den opprinnelige store Dr. Hultgrens «høga obelisk», det var klart nok.»

Kilder:

«Minnesmerker i Halden og på Fredriksten», Erling Børke
Haldens Minders protokoll for 1896-1955, Halden historiske Samlinger
Finn Backers forskningsarkiv, Halden historiske Samlinger