Ny kledning på gamle hus – del 2

Kirkebybygningen fra 1699 er museets eldste bygning. Huset ble bygget av presten Anders Christenssøn og stod opprinnelig på gården Kirkeby i Øymark i Marker kommune. Anders Christenssøn kjøpte gården i 1634, og den var i slektens eie helt frem til 1860-årene. I 1784 ble det bygget ny hovedbygning på Kirkeby, og det eldste huset ble gamlestue.  Bygningen ble flyttet til museet i 1939.

Kirkeby-bygningen ble fredet i 1926 og det stilles strenge krav til materialvalg, metode og dokumentasjon når det skal utføres arbeid og reparasjoner på fredede bygninger.
På Kirkeby har undersøkelser gjort av NIKU, vist at originalmaterialene i 1.etasje er hugget i løpet av vinterhalvåret 1775–1776 og i 2.etasje i vinterhalvåret 1698-1699. Gamlestua ble antakelig bygget sommeren 1699. Det betyr at man mest sannsynlig har tatt ned gamlestua, og bygget en ny første etasje, og deretter bygget opp igjen gamlestua som andre etasje.

Råmaterialene til kledningen er fra Alvdal og de er bearbeidet ved restaureringsverkstedet på Borgarsyssel. I 2016 ble gavlveggen mot syd restaurert i sin helhet ved at all kledning og spikerslag ble byttet samt noen av gulvbordene på svalgangen. Arbeidet ble utført av Østfoldmuseenes dyktige håndverkere som har god kompetanse og erfaring med restaurering av antikvariske bygg.

I 2017 stod nordveggen for tur, og håndverker Morten Bjerknes forteller: Her var skadene ikke fullt så omfattende, men det var noe råte i kledningsbordene rundt vinduene. Det var også en kraftig utbuling på kledningen på nedre del av veggen. Jeg hadde en mistanke om at det var spikerslagene under kledningen som hadde løsnet fordi spikerne var opprustet og jeg fryktet at det var råte i tømmerstokkene i veggen som var årsaken til at spikerslagene hadde løsnet.
Det første som ble gjort var å ta av kledningen for å avdekke hva som var årsaken til skjevhetene på veggen. Det viste seg at spikerne som spikerslagene var festet med, hadde rustet bort, dette forårsaket at spikerslagene hadde løsnet og vridd seg slik at kledningen ble presset ut fra veggen.
Det meste av tømmeret var i bemerkelsesverdig god stand.

Tømmeret i slike gamle hus er som regel av veldig god kvalitet. Denne bygningen stod også på en relativt stor gård der de hadde god tilgang på kvalitetsvirke. De som arbeidet med produksjon av materialer til laftede hus, hadde god kunnskap om hva de skulle velge ut som stokker til husbygging.
Spikerslagene ble rettet opp og festet på nytt. Deretter ble alle bord som var råteskadet fjernet, og skiftet ut med nye friske bord. Veggen fikk til sist 2 strøk med linoljemaling.

Taket på Kirkeby har i den tiden det har stått på museet, hatt forskjellige uttrykk.
I følge oppmålingstegninger fra 1938, var det flat takstein av tegl.
Det ble lagt torvtak på bygget etter at det kom til museet, uvisst av hvilken grunn.
Første halvdel av 1970- tallet ble torvtaket skiftet ut med krummet teglstein på grunn av vannlekkasjer. Dette finner vi spor etter ved at noen av takåsene har gamle råteskader. Vi valgte derfor å sette inn sikkerhetstiltak for å avlaste takkonstruksjonen.
Det er montert opp to selvbærende takstoler som understøttelse for å avlaste de manglende takåsene.

Etter omfattende utvendige restaureringsarbeider fremstår den gamle presteboligen fra Øymark i sin fordums prakt. Videre undersøkelser i arkiv og historikk vil gi oss nye historier å formidle, til nye generasjoner museumsbesøkende.