En mørk torsdag i november fikk en gruppe mennesker være med inn i Thorbjørn Egners verden på Borgarsyssel Museum.
I flere år har Borgarsyssel hatt en flott samarbeid med Litteraturuka i Sarpsborg. I år var forfatter og forlagsmann Anders Heger booket inn for å bringe oss nærmere mannen bak de 12 tablåene på endeveggen i Olavs hall på Borgarsyssel.
Egnertablåene – et jubileumsprodukt
Egnertablåene kom til Borgarsyssel i 1939. Det året feiret man at det var hundre år siden Sarpsborg fikk tilbake handelsprivilegiene sine og dermed fikk ny bystatus. Hvordan det ble Egner som fikk oppdraget med å lage denne visualiseringen av Sarpsborgs historie ble klart for de fremmøtte denne kvelden. Det var dessverre ingen med så god bestillingskompetanse i Sarpsborg i 1939, at de så talentet til den 27 år gamle ukjente reklametegneren Thorbjørn Egner. De som fikk oppdraget var det store reklamebyrået Høydahl Ohme AS. De hadde Egner i stallen, som igjen fikk oppdraget av sin arbeidsgiver.
En stil knyttet til ekstremisme
I dag besitter Borgarsyssel 12 tablåer på 2X2 meter som viser Sarpsborgs utvikling fra vikingtid og middelalder, frem til industriens storhetstid. Egner skal ha brukt kryssfiner, løvsag og vannfarger til å lage bildene som også har et tredimensjonalt uttrykk med små trefigurer festet utenpå selve lerretet. Stilen har i ettertid blitt knyttet til ekstremisme, og mange lignende arbeider ble destruert etter andre verdenskrig, fordi den minnet om nazistisk propaganda, men Heger påpekte at i 1939 var dette felles gods og et tidstypisk uttrykk.
En unik arv
Heger hadde gjort et imponerende researcharbeid knyttet til Egnertablåene på Borgarsyssel, og påpekte at Sarpsborg besitter noe helt unikt med disse bildene utstilt på museet sitt. Latteren bredte seg særlig i hallen da han påpekte de åpenbare likhetene mellom Egners Olavs Haraldsson og røveren Jesper på Kardemommeby.
Kom gjerne til Olavs hall for å se selv, museet er åpent 11.00 – 15.00 fra torsdag til søndag.
