Intim og vakker kråkekveld på Moss by- og industrimuseum var full av historie, poesi og allsang!
Godt og vel 30 kråkeinteresserte publikummere tok veien til Moss by- og industrimuseum i forrige uke. Dette til tross for flere kulturarrangementer i byen samme kveld. Fra de fremmøtte har vi fått tilbakemeldinger om et noe uvanlig, men trivelig arrangement.
Den sagnomsuste utstoppede kråka med fast tilholdssted på ordførerens skrivebord tok imot publikum i museets inngangsparti. På en håndskrevet lapp som var festet under «kråkefoten» leste vi at denne kråka hadde tilhold i Kirkeparken inntil den en dag falt ut av redet og ble funnet av Birger Eriksen. Han leverte den til Arne Magnussen som hadde den i bur inntil den ble levert til bygartneren. Slik vokste kråka opp i kommunen og ble der også etter sin død som utstoppet symbol og fast inventar på ordførerkontoret.
Etter noen innledende ord av undertegnende om arrangementet og betraktninger om kråkefuglens plass i bybildet, bruken av kråkelogoen i Moss kommunes offisielle dokumenter og kjennskapet til kråka gjennom litteratur, bildekunst og Moss Fotballklubb, ble ordet gitt til ordfører Tage Pettersen.
Ordføreren ble med på hyllesten av kråka gjennom et interessant foredrag og historisk gjennomgang om bruken av kråka som logo i byvåpen og bysegl, og ikke minst om den lange tiden det tok for å komme til enighet om at det var kråka som skulle representere Moss by! Diskusjonen om nytt byvåpen startet allerede i året 1900, via teatermaler Christian Stenersens forslag om nytt byvåpen i Moss avis i 1932, via borgermester Arne Magnussens forslag fra juni 1935 om å skifte ut de tre duene i bymerket med kråker til det endelig ble godkjent ved kongelig resolusjon den 2 april i 1954!! Og ordføreren trodde ikke kråkas forsvinning fra byvåpenet vårt til fordel for Rygges gullspore i 2020 skulle by på nevneverdige problemer.
Fire kråkevenner foran et gammelt banner malt av teatermaler Christian Stenersen. Fra venstre ordfører Tage Pettersen, mossekråka Camilla Gjendem, sangfugl Rita Westvik og forfatter Arne Ruste. Foto: Trine Gjøsund.
Før dikter og poet Arne Ruste inntok podiet ble Kråkevisa Mannen og kråka sunget som allsang ledet av Rita Westvik. Sangtekster ble delt ut til et noe overrasket publikum, men alle tok oppgaven med et smil og sang av full hals!
Poeten og forlagsmannen Arne Ruste var hovedaktør denne kvelden, først med sine egne betraktninger om og observasjoner av kråker og kajer, fugler som hadde fascinert han helt fra oppveksten i Sel og på Gjøvik, før han flyttet til Son for en mannsalder siden. Her har også kråkene omgitt Arne og bostedet hans fra første stund.
Etter denne innledningen leste Arne fra boka Kråke utgitt i 1994 som er hans gjendiktning av den engelske forfatteren Ted Hughes bok . Crow. From the Life and Songs of the Crow fra 1970. Avslutningsvis leste han fra sitt pågående arbeid med å oversette den engelske forfatteren Max Porters nylig utgitte bok Sorg er den greia med fjær. Begge bøkene er sterke og personlige skildringer om livet, døden og atskillelse, begge med henvisninger til kråkefuglen og dens liv og levnet på jorda sammen med oss mennesker.
Den tankevekkende og sterke poesidelen ble spontant fulgt opp av Rita Westvik med sin vakre fremføring av Bøndene på Capri Ø (Jens Bjørneboes dikt som er tonesatt av Lars Martin Myhre) fra sine fordums dager som vokalist i den Trondhjemsbaserte gruppa Isenkram på 1970-tallet. Dette ble en gripende stund før det hele ble avrundet med den noe mer humørfylte allsangen Høyt i et tre en kråke satt. Oden til kråkefuglen er på langt nær over!
