Rekordstor oppslutning på vandringen på Lauer

Vi hadde vel på følelsen at noe var i gjære, men at vår lille kveldstur med historisk påfyll skulle få SÅ stor oppslutning, hadde vi ikke forventet! Hele 125 personer deltok i Kystmuseet Hvalers kulturhistoriske vandring på Lauer onsdag 19. august i praktfullt sensommervær! Så mange var vi at fergeselskapet måtte sette opp den største ferga si for å få alle over. Lauer består av fire øyer, og noen holmer og skjær, men bare Nord-Lauer har hatt fast bosetting – og fikk dermed «æren» av å bli kalt Lauer av de fastboende. På det meste kan det ha vært så mye som 120 fastboende her, altså færre enn deltakertallet under onsdagskveldens vandring. En gang hadde øya egen skole, men den ble lagt ned i 1932. Etter det gikk ungene på skole både på Herføl og på Brekke på Kirkeøy. Det var en lang og strabasiøs skolevei til Brekke, halvannen time kunne det ta, først med syvåringen alene til rors i båten over til Kirkeøy, deretter vandring nordover øya til skolen. Gunnar Syversen var den siste som ble født på Lauer, i 1949. Det var hjemmefødsel, som vanlig var den tida, og med faren som jordmor. Den offentlige jordmora nådde ikke fram i tide pga. isen. Dette var før elektrisiteten kom til øya – den kom først i 1951. Gunnar var vår utmerkede guide denne onsdagskvelden. Han tok oss med til øyas høyeste punkt, ca. 15 moh., med fritt utsyn til alle kanter. Her ga han oss en levende gjennomgang av den nære historien på øya for deretter å lose oss langs smale gangstier, som en gang hadde vært dekket med skjell forbi den gamle skolen og bedehuset og gjennom den eldre bebyggelsen på øya rundt den gamle fiskerihavna. Vi vandret langs gjerdene til velstelte, blomstrende hager, over små irrgrønne, frodige gressletter og ned til Øsa, den gamle badeplassen hvor ungene lærte å svømme. Lauer var en gang et levende og pulserende lite fiskersamfunn. Alle var fiskere; én familie hadde flere sauer, men ellers var det bare litt husdyrhold til eget forbruk. Fisken ble tatt imot på øyas eget fiskemottak. Fisket var delt i tre sesonger: Bakkefisket foregikk fra november til april-mai. Bakkene var tre dunker med line med 1000 kroker som ble satt ut om morgen. Før fiskerne dro ut, måtte hver krok agnes med skjell, og skjella var hentet innerst i Oslofjorden hvor det var store forekomster av skjell med mye mat av høy kvalitet – kanskje fordi Indre Oslofjord var forurenset med næringsstoffer som ga skjellene ekstra gode vekstvilkår? I alle fall fant man ikke så god agnskjell på Hvaler. – Etter bakkefisket begynte makrellgarnfisket som kunne vare fram til oktober, da hummerfisket begynte. Lauer er fraflyttet nå, hele bebyggelsen er omgjort til fritidshus, også Gunnars hjem i Sildebauen. Familien hans flyttet ut i 1961. Den generasjonen som gikk ut av skolen etter krigen, var nok den siste som ble boende fast på Lauer. Alle som var født etter krigen flyttet ut. Den siste fastboende døde på slutten av 1980-tallet. Fergeturen tilbake til Skjærhalden var et lite eventyr av et «kveldscruise» i solnedgangen med anløp på Herføl og Nedgården på Søndre Sandøy. Stor takk til Gunnar Syversen for utmerket guiding på Lauer!