I forbindelse med registrering av garnnøster med grov lintråd og produkter laget av denne, som strielaken, skriver Ole Thøger Baggetorp om sengenes utstyr og måter å re opp på, og dessuten litt om soverommenes innredning:
«Sengene var uttrekksenger på bredden, rødmalte (ådring). Sengene sto i «sengkammerset» og var lite brukt. Gjestene lå på det søndre kammerset, der var det dobbelseng med springmadrass. I de gamle sengene lå underst halmmadrassen av sekkestrie, så «bøssekle» som blev lagt oppå madrassen og dyttet godt ned langs kantene, så kom unnerdyne, så unnerlaken, som også blev dyttet ned langs kantene, så overlaken, overdyne og øverst heklet sengeteppe. Midt på gulvet sto et bord med stoler rundt. Sengene sto ved hver sin vegg og på veggen ved ovnen sto en vaskvannstol av tre. Oppe på den sto vaskvannsfat med ei vannmugge oppi, og inne i vaskvannstolen sto potta. Alt var av stentøy og hørte til samme serviset. Rummet var grønnmalt med elektrisk lys midt over bordet. Runt lampeskjermen var det hengt en bord med perler (små glassperler) hengende i hyssinger, «kjøpt» i 1930 årene. De eneste som lå i «sengkammerset» var tantene mine, når de kom på besøk en gang i mellom, og så lå predikanten der etter at det hadde vært «oppbyggelses»møte, da sengkammerset lå ved siden av gangkammersset, som blev brukt til oppbyggelse, og da var sengkammerset lett å fyre opp.»
I gjenstandsprotokollene på Folkenborg museum finner vi av og til svært utfyllende opplysninger om innkomne gjenstander. Museumsbestyrer Ole Thøger Baggetorp, som var leder av museet fra 1978 til 1988, var opprinnelig bonde og skrev ned mangt og meget som han assosierte med innkomne gjenstander. Hans nedtegnelser var basert på egne erfaringer fra livet på landsbygda, dessuten husket han godt hva som var blitt fortalt av sin familie, naboer, venner – og folk han møtte.
