Artillerisabel M/1825 fra Folkenborg museum. Foto Hilde Lauvland

Artillerisabel fra Folkenborg museum

I magasinet på Folkenborg museum ligger denne artillerisabelen (FME.00059). Den er produsert på Kongsberg våpenfabrikk i 1825, og ble gitt til museet i 1986. Sabelen går under kategorien blankvåpen. En sabel (av polsk szabla eller madjarsk szablya) er et våpen med krum klinge og asymmetrisk grep, med opprinnelse i Sørøst-Europa.  Det var i hovedsak et våpen som ble brukt til angrep på personer.

I disse jubileumstider er det stort fokus på krigshandlingene som i større og mindre grad pågikk fra svenske tropper rykket inn i Norge i 1808 til våpenhvilen i august 1814. Den norske hæren var ikke særlig godt utrustet i disse årene. Under krigen med svenskene i 1808-14 brukte de norske styrkene fortsatt sabler av typen pallask fra 1740- og 50årene, og noen hadde til og med våpen som var blitt kjøpt fra Sverige og brukt under Den store nordiske krig på begynnelsen av 1700-tallet!  I 1814 var disse pallaskene blitt svært gammeldagse og slitte. Den britiske blokaden hadde gjort seg mer og mer gjeldende og det lot seg ikke gjøre å erstatte hærens nedslitte og ødelagte utrustning. I tillegg til dårlig utrustning var også tallet på infanteriregimenter i Norge blitt innskrenket i 1789. I 1811 ble kavaleriet sterkt svekket da 12 dragonkompanier ble overført til artilleriet. Kavaleristene kjempet i utgangspunktet fra hester, mens soldater som forflyttet seg til hest og kjempet til fots ble kalt dragoner. Artilleriet beveget seg også til hest og hadde ansvar for kanonene.

Både kavaleriet, dragonene og artilleriet bar sabler helt opp til 1940. Selve våpenet består av klinge med grep. Grepet er av tre, viklet med hyssing og trukket med lær. Klingen er av stål, er svakt krum og enegget helt ned til det siste stykket som er tveegget. En sabel er først og fremst beregnet til støt. Derfor er bare den nederste delen av eggen tveegget, slik at det er spissen som er farlig framfor våpenets tyngde. Sabelen oppbevares og bæres i en balg av stål. Den har et midtparti av lær. Balgen har to ringer med en stålstang mellom til oppheng i beltet. En balg er i prinsippet det samme som en slire, men begrepet slire brukes som regel kun til kniver.

Da Kongsberg Våpenfabrikk ble grunnlagt i mars 1814 ble det satt i gang produksjon av våpen til forsvaret. Kavaleriet og Artilleriet fikk nesten like sabler. Det som skiller dem er bøylene på grepet. Både sabel og balg har flere stempler som er med på å datere og typebestemme gjenstanden. Klingebrystet er merket med kronet C XIV J (Karl 14 Johan, 1818-1844) og håndbøylen er merket med kronet K (Kongsbergs fabrikkmerke). Den har også et kontrollstempel og antakeligvis initialene til håndverkeren. Vår sabel ble produsert i 1825 og har nok derfor ikke blitt brukt til å hugge ned noen svensker.


Kilder: Karlsen, J. E., F. Mathiesen og W. Ruud 1982 Norske blankvåpen 1814-1980. Cappelen, Oslo. Norheim, Per Terje 2000 Våpen i Norge. Fra spyd og luntelåsmuskett, til Krag-Jørgensen og bajonett. Damm, Oslo. Oppegaard, Tore Hiorth 1996 Østfold Regiment. Norsk infanteri gjennom 350 år. Elanders forlag, Oslo

Illustrasjon av A. Bloch

Skarpskytter og dragon 1814. Av A. Bloch. Artilleriet og kavaleriet fikk i prinsippet like sabler.

Foto: Hilde Lauvland

Artillerisabelen oppbevares i en balg. Foto: Hilde Lauvland

Foto: Hilde Lauvland

Sabelen har flere stempler som er med på å datere og typebestemme gjenstanden. Foto: Hilde Lauvland