Månedens gjenstand mars 2015: Barnesko

Barnesko i lær med lærbunn og snøring. Skoen er fra slutten av 1800-tallet og har trolig gått i arv fra barn til barn. Selv om Hvaler alltid har vært et relativt homogent samfunn uten stor rikdom eller utbredt fattigdom har det vært et samfunn preget av knapphet på ressurser og liv levd i stor nøysomhet. Dette ga seg ikke minst utslag i klesveien og spesielt for barna.

Skotøy var dyrt og ikke alle forunt. Man stelte pent med skoene sine og ønsket ikke å påføre dem unødvendig slitasje. Barna gikk derfor helst barbent om sommeren. Ellers i året ble skobesparere hyppig brukt. Skobesparere var metallknotter plassert under lærsålene for å spare sålen for slitasje. Det var imidlertid ikke alle barn som hadde sko. I en søskenflokk kunne flere barn dele på de samme skoene. Det kunne by på problemer når de skulle på skolen vinterstid. Da måtte de bytte på å gå på skolen. Skolehistorien på Hvaler viser hvordan elever til stadighet var hjemme fra skolen fordi foreldrene ikke hadde råd til skoleklær og fottøy.
I 1850 var det to søsken på Asmaløy som aldri møtte på skolen på grunn av «Fuldkommen Mangel paa Beklædning». Skolekommisjonen bevilget derfor midler til de «nødvendige Beklædningsstykker». Fattigtilsynsmannen sørget for at klærne kun ble brukt når barna var på skolen, for tøyet skulle ikke slites unødig.

Borghild som vokste opp på Spjærøy på begynnelsen av 1900-tallet forteller: «Klær ja. Der det var mange barn hadde de ikke alltid hvert sitt, men måtte dele med hverandre. Det hendte noen måtte ligge til sengs, mens tøyet enten var til vask eller var i bruk av en som var på skolen den dagen. Dårlig skotøy kunne også være grunnen til at noen måtte skulke skolen av og til. Ofte måtte man låne av andre hvis man skulle i en anledning eller til byen. Husker engang at Ragnar til Betty skulle få være med til byen en dag og hadde ikke noen passende sko. Da jeg nettopp hadde fått fettlærsko, kom de og spurte om å få låne mine. ”
– «Nei! », skrek jeg og tok dem og krøp langt under senga med dem.
– «Kom fram tøssunge”, sa mor. ”Har du sett sånt tøys”.
Sur og med hengeleppe stod jeg og så på at han prøvde dem. Og tenk, de passet akkurat (dessverre). Ragnars og mitt fjes var nok høyst forskjellig å se på kan jeg tenke meg.»
Vi vet ikke hvem som har eid disse skoene  (bildet øverst i saken). Det vi vet er at det har blitt klippet hull i dem for at skoene skulle passe en stund til. For oss i dag fungerer skoene som et kikkhull inn i en fortidig hverdag hvor man tynte de ressursene man hadde for å få dem til å vare lengst mulig og de danner ikke minst et bilde av hvordan det var å være barn på Hvaler før i tiden.