Dombjellekrans fra Eidsberg
Månedens gjenstand i februar er en dombjellekrans brukt til hestekjøring, som tilhører Folkenborg Museums samlinger. Bjellekransen er fra Eidsberg, og trolig fra tidlig 1900-tall. Hvorfor satte man bjelle på dyra?
Bruk av bjeller til varsling i forskjellig form har vært vanlig over hele verden i mange hundre år. Her til lands kjenner vi eksempler på hestebjeller fra de rike skipsgravene fra vikingtiden. Bjeller til stasbruk og finkjøring var som regel forskjellige fra dem man benyttet til arbeidsbruk. Ytterlige varianter var slike bjeller som var festet med klave til dyret når det ble sluppet på beite i utmarka. Tidligere var det faktisk påbudt med bjelle på hesten når man kjørte på offentlig vei vinterstid, såkalt bjelleplikt.
Typer
Bjeller kan enten være åpne klokker eller lukkede kuler. Materialet varierer fra tynt jern, til bronse eller messing. I dag er det ikke mange produsenter av bjeller igjen, og i Norge er det nå bare Olsen Nauen klokkestøperi ved Tønsberg som fremdeles lager slike. I vårt naboland Sverige er det Morells klockgjuteri i Mora som holder liv i den gamle håndverkstradisjonen. Å framstille ekte dombjeller er visstnok ganske komplisert. Den lille kula som lager lyden må på forhånd plasseres i støpeforma slik at den havner inne i den kulerunde bjella. For å få forskjellig klang blir øvre halvdel av bjella skåret åpen som fire eller åtte blader. Dombjelle betyr i korthet en bjelle med dump, avdempet lyd. Det er usikkert når slike bjeller kom i bruk, men i følge klokkestøper Ole Chr.Olsen, fra Olsen Nauen i Vestfold, var de brukt i Norge fra tidlig på 1800-tallet. Han kunne berette at de helt siden familien startet støperiet i 1844 har hatt dombjeller i sortimentet. I deres katalog fra omkring forrige århundreskifte vises åtte forskjellige størrelser av åpne hestevekkere og –bjeller, åtte forskjellige størrelser av dombjeller samt hele bjellekranser komplette med lærtøy. Kransene har fire forskjellige bjellestørrelser, og riktig store og prangende kranser kunne ha enda flere forskjellige størrelser og helt opp til femten bjeller totalt.
Kuskeharmoni
Sammensetning av dombjeller på lærtøy kunne være så mangt. Det mest tradisjonelle var en buet form som ble spent fast i begge ender og lå på hestens rygg. Det kunne også være andre steder på seletøyet hvor det ble spent fast, og det kunne også være bare én til tre bjeller montert sammen. Fra andre land med tradisjoner for sledekjøring finnes det også mange varianter av bjellekranser og måter å plassere dem på. Fra Russland er det for eksempel beskrevet at man på en troika (3 hester i bredden) monterte to-tre dusin med dombjeller og én til tre klokker som harmonerte. Sammen lød de helt unikt, og ble kalt «kuskeharmoni».
Fra Olsen Nauen klokkestøperis produktkatalog. Ukjent årstall.
Månedens gjenstand i februar er en dombjellekrans brukt til hestekjøring, som tilhører Folkenborg Museums samlinger. Bjellekransen er fra Eidsberg, og trolig fra tidlig 1900-tall. Hvorfor satte man bjelle på dyra?
Bruk av bjeller til varsling i forskjellig form har vært vanlig over hele verden i mange hundre år. Her til lands kjenner vi eksempler på hestebjeller fra de rike skipsgravene fra vikingtiden. Bjeller til stasbruk og finkjøring var som regel forskjellige fra dem man benyttet til arbeidsbruk. Ytterlige varianter var slike bjeller som var festet med klave til dyret når det ble sluppet på beite i utmarka. Tidligere var det faktisk påbudt med bjelle på hesten når man kjørte på offentlig vei vinterstid, såkalt bjelleplikt.
Typer
Bjeller kan enten være åpne klokker eller lukkede kuler. Materialet varierer fra tynt jern, til bronse eller messing. I dag er det ikke mange produsenter av bjeller igjen, og i Norge er det nå bare Olsen Nauen klokkestøperi ved Tønsberg som fremdeles lager slike. I vårt naboland Sverige er det Morells klockgjuteri i Mora som holder liv i den gamle håndverkstradisjonen. Å framstille ekte dombjeller er visstnok ganske komplisert. Den lille kula som lager lyden må på forhånd plasseres i støpeforma slik at den havner inne i den kulerunde bjella. For å få forskjellig klang blir øvre halvdel av bjella skåret åpen som fire eller åtte blader. Dombjelle betyr i korthet en bjelle med dump, avdempet lyd. Det er usikkert når slike bjeller kom i bruk, men i følge klokkestøper Ole Chr.Olsen, fra Olsen Nauen i Vestfold, var de brukt i Norge fra tidlig på 1800-tallet. Han kunne berette at de helt siden familien startet støperiet i 1844 har hatt dombjeller i sortimentet. I deres katalog fra omkring forrige århundreskifte vises åtte forskjellige størrelser av åpne hestevekkere og –bjeller, åtte forskjellige størrelser av dombjeller samt hele bjellekranser komplette med lærtøy. Kransene har fire forskjellige bjellestørrelser, og riktig store og prangende kranser kunne ha enda flere forskjellige størrelser og helt opp til femten bjeller totalt.
Kuskeharmoni
Sammensetning av dombjeller på lærtøy kunne være så mangt. Det mest tradisjonelle var en buet form som ble spent fast i begge ender og lå på hestens rygg. Det kunne også være andre steder på seletøyet hvor det ble spent fast, og det kunne også være bare én til tre bjeller montert sammen. Fra andre land med tradisjoner for sledekjøring finnes det også mange varianter av bjellekranser og måter å plassere dem på. Fra Russland er det for eksempel beskrevet at man på en troika (3 hester i bredden) monterte to-tre dusin med dombjeller og én til tre klokker som harmonerte. Sammen lød de helt unikt, og ble kalt «kuskeharmoni».
Fra Olsen Nauen klokkestøperis produktkatalog. Ukjent årstall.
