Edelkreps Astacus aastacus Foto: Veterinærinstituttet

Edelkreps Astacus astacus, en museumsgjenstand..?

På bildet ser du en av de store delikatessene fra Haldenvassdraget, edelkreps Astacus astacus. Arten har levd i Skandinavia siden siste istid, men det er usikkert hvor lenge arten har eksistert i Norge. Mens vi i Sverige har dateringer fra istiden forteller norske kilder om at munker satte ut arten på 1500-tallet. Trolig var edelkrepsen et alternativ føde under fasten.

Frem til 1800-tallet var det først og fremst aristokratiet som spiste edelkrepsen, men da fikk også allmennheten opp øynene for denne delikatessen. Påvirket av svenske tradisjoner ble det også flere nordmenn som startet med krepselag. Bare i Haldenvassdraget kunne man på midten av 60-tallet få en fangst på 10 tonn edelkreps. Mye av denne krepsen ble eksportert til Sverige, som hadde tapt mye av sin krepsebestand på grunn av krepsepesten. Krepsepesten hadde minsket krepsebestanden i Europa siden 1859, men den kom til Norge først i 1971. Dette kan forklares ved at det aldri har vært lov til å importere kreps til Norge, slik som i andre land i Europa.

Den svenske edelkrepsbestanden har hatt en reduksjon på 97 % de siste hundre årene. Krepsepesten forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, en parasitt som lever på ferskvannskreps. Den stammer fra Nord-Amerika, og har kommet til Europa som blindpassasjer ved flere ulike anledninger. Den ble først en stor katastrofe da man importerte verten dens også, signalkrepsen Pacifastacus leniusculus. Dette medførte at krepsepesten fikk større overlevelsesevne og større spredningsevne i Europa. Når man tidligere bare hadde parasitten, døde parasitten ut når den hadde drept all ferskvannskreps i et vassdrag, og hadde dermed ikke mulighet til å spre seg videre like enkelt. Når signalkrepsen kom til Europa i 1959, innførte man ikke bare en art som var mer resistent mot pesten, men også en art som også enklere spredde sykdommen videre. Tidligere kunne pesten bare spre seg medstrøms, mens nå som blindpassasjer på signalkrepsen kunne pesten også spre seg motstrøms.

Siden den nord-amerikanske signalkrepsen har levd lenge i et parasitt-vert-forhold med eggsporesoppen A. astaci, har signalkrepsen utviklet en forsvarsmekanisme der den kapsler inn parasitten i skallet, og ikke tillater den å angripe nervesystemet slik den gjør på edelkreps. Når nervesystemet blir angrepet, begynner krepsen å bli dagaktiv, får en stolpret gange, vandrer opp på land og kan også miste klørne sine før den dør. En parasitt vil aldri ha fordel av at verten dens dør, da den selv vil dø. Krepsepestens aggressive fremferd stammer fra en lang evolusjonær prosess med konkurranse mellom vert og parasitt. Der verten utvikler forsvarsmekanismer og parasitten overvinner disse. Når en parasitt derfor angriper en annen art uten tilsvarende forsvarsmekanismer, slik som edelkrepsen, blir utfallet katastrofalt. En slik evolusjonær prosess mellom vert og parasitt kalles co-evolusjon.

Da krepsepesten kom til Haldenvassdraget for første gang i 1989 var dette uten å være på signalkrepsen som blindpassasjer. Dette ga oss muligheten til å reetablere populasjoner av edelkreps igjen når krepsepesten hadde dødd ut i 1995. Populasjonene økte i antall, og reetableringen ble betegnet som vellykket, helt til man igjen oppdaget krepsepest i vassdraget i 2005. Og denne gangen var den ikke alene. Nå hadde den med seg signalkrepsen, noe som gjorde det umulig å bli kvitt pesten. Nå kunne pesten også spre seg motstrøms. Siden den gang har Ørje sluser vært stengt for å forhindre spredning av krepsepesten. I dag har vi derfor signalkreps og krepsepesten sør for sluseportene, og edelkreps nord for portene. Vi håper at vi på denne måten forhindrer spredning, slik at ikke det eneste stedet man kan oppleve edelkrepsen i fremtiden er på museum. Den mest sannsynlige grunnen til at vi har signalkreps og krepsepest i Norge i dag, er på grunn av ulovlig utsetting av signalkreps, forhåpentligvis gjort mot bedre vitende. Dette blir betegnet som miljøkriminalitet, og har en strafferamme på 6 år.

Ønsker du å lære mer om Edelkreps og krepsepest? Østfoldmuseene – Haldenvassdragets Kanalmuseum lager i vinter en utstilling om krepsepesten og problematikken rundt slusene på Ørje. Utstillingen står klar når museet åpner for sesongen i 2012.Du kan også gå inn på Veterinærinstituttets www.vetinst.no eller Norsk institutt for naturforskning www.nina.no sine hjemmesider for å lære mer om krepsepesten.