Den norske løve er et sentralt motiv i utskjæringene. Skiltet har vært bemalt. Vi kan bl.a. se rester etter gullmaling og rødfarge.

Ekeplanke – gjenstand nummer 1828 i Halden Minders samling

I Halden Minders gjenstandsprotokoll finner vi registrert gjenstand nummer 1828 med den noe uærbødige betegnelsen «Ekeplanke». I beskrivelsen av denne gjenstanden får vi raskt en fornemmelse av at dette er noe mer enn kun en planke: «En ekeplanke med innskåret innskripsjon som omhandler Sukkerverkets byggetid fra 19. juni 1752 til 12. januar 1754 og verkets grunnlegger Nicolai Tank […]».

Planken er den nedre delen av et opprinnelig større skilt eller tavle som sto over inngangen til Fredrikshalds Sukkerverk. Sukkerraffinaderiet som det het på den tiden, eller «Sukkerhuset» kalt i dagligtalen, ble etablert av Niels Carstensen Tank som et interessentskap. Direksjonen hadde imidlertid sitt sete i Christiania, hvor også de fleste av aksjonærene hørte hjemme. En av aksjonærene var justisråd Peter Elieson. Ekeplanken er til vanlig utstilt i Byhistorisk museum ved Halden historiske Samlinger på Fredriksten, men om man ønsker å ta planken nærmere i øyensyn i sommer må man ta turen til Hafslund Hovedgård. Hafslund feirer i disse dager 250-årsjubileum for gjenreisningen av hovedbygningen etter brannen i 1758. De feirer både det praktfulle bygget, men også familien som gjenreiste det. Familien som eide Hafslund da det brant og som også hadde gjort det til sitt hjem var nettopp justisråd Peter Elieson og hans kone Anna Collett og deres etterhvert fem barn. Både Peter og Anna var av patrisierslekt fra Christiania og hadde arvet store formuer på hver sin kant.

Det er ingen tilfeldighet at vi finner spor etter familien Elieson i Fredrikshald. I andre halvdel av 1700-tallet dukker mange av de rike kjøpmannsfamiliene fra Christiania opp som eiere av Østfolds herregårder samt som eiere og medeiere i nyetablerte fabrikkanlegg i regionen. På midten av 1700-tallet var det en gryende interesse for fabrikkdrift i landet, også i Fredrikshald. Man ville gjøre seg uavhengig av andre lands produkter. Alle slags industrielle nyanlegg ble ønsket velkommen av regjeringen, som utstedte ulike privilegier som sikret god lokal industriutvikling. Christianiapatrisiernes penger spilte en viktig rolle i denne nyetableringen. Foruten eierskapet i Fredrikshalds Sukkerverk, kjøpte Elieson på midten av 1760-tallet Fredrikshalds eldste tobakksspinneri, etablert av Morten Wærn i 1743, og sammen med Peter Collett eide han i perioden 1761-63 tre og en halv aksje i Herrebøe fajansefabrikk på Idd.

Men båndene mellom Elieson og Fredrikshald finner vi ikke bare på det profesjonelle plan. Da Hafslund Hovedgård brant i 1758 flyttet familien Elieson til Fredrikshald og bodde der i de tre årene det tok å gjenoppbygge hovedgården. Familien leide først husvære i en av Peder Colbjørnsens gårder, som de senere kjøpte. Tilbake til ekeplanken finner vi i inskripsjonen grunnleggeren av Fredrikshalds Sukkerverk, Niels Tank. Som Elieson var han nært knyttet til Christianiapatrisiatet gjennom sitt giftemål med Sophie Cathrine Leuch, datter av Peter Leuch som var kjøpmann i Christiania. Niels var også selv av god, gammel kjøpmannsslekt. Hans far, Carsten Nielsen Tank, tok borgerskap i Fredrikshald i 1720 og grunnla et handelshus som var Fredrikshalds anseligste gjennom hundre år. Ta turen innom Byhistorisk museum på Fredriksten festning i sommer og se resten av gjenstandene fra Sukkerverket samt Haldens by- og industrihistorie gjennom tidene!

Litteratur: Eliasen, Sven G., Ole Anker-Rasch, Tor Ulsnæs. Rød Herregård gjennom 300 år. Aschehoug 2010. Forstrøm, O. Fredrikshald i 250 år – 1665 – 1915. 1. Del. Fredrikshald 1915. Frydenlund, Bård. «Herrebøe fajansefabrikk». i N. Strøm-Olsen, Meisingset og Flaaten (red.) Hafslund Hovedgård 250 år. Frekk Forlag 2012. Munch-Møller, Marte-Glad. «Hans brud er dydig, og han er hendes mage. Om Eliesonfamilien i tre generasjoner» i N. Strøm-Olsen, Meisingset og Flaaten (red.) Hafslund Hovedgård 250 år. Frekk Forlag 2012.

HM.01828. Ekeplanken HhS.

«Frederici Qvinti Primum Huius ad Rafinationem Sacchari Destinatæ Domus Lapidum Die XVIIII Iunius MDCCLII & Ultimum Die XII Ianuarius MDCCLIV Poni Curavit Nicolaus Tank». Oversatt: «Den første sten til denne til sukkerraffinaderi bestemte bygning ble lagt 19. juni 1752, den siste 12. januar 1754 av Niels Tank.»

Niels Carstensen Tank (1725-1801)

Niels Carstensen Tank (1725-1801)

Den norske løve er et sentralt motiv i utskjæringene. Skiltet har vært bemalt. Vi kan bl.a. se rester etter gullmaling og rødfarge.

Den norske løve er et sentralt motiv i utskjæringene. Skiltet har vært bemalt. Vi kan bl.a. se rester etter gullmaling og rødfarge.

Etter tradisjonen stammer disse krukkene fra Sukkerverket. De er senere brukt i Bockramms såpekokeri.

Etter tradisjonen stammer disse krukkene fra Sukkerverket. De er senere brukt i Bockramms såpekokeri.

(Randtegning i Wangensteens Norgeskart) Sukkerverket lå på Rød herregårds grunn, på en liten odde ved utløpet av Tistaelven. Sukkerverket hadde enerett til å forsyne det sønnenfjeldske med raffinert sukker og sirup. Unntatt fra eneretten var sukker innført fra sukkerverkene i København.

(Randtegning i Wangensteens Norgeskart) Sukkerverket lå på Rød herregårds grunn, på en liten odde ved utløpet av Tistaelven. Sukkerverket hadde enerett til å forsyne det sønnenfjeldske med raffinert sukker og sirup. Unntatt fra eneretten var sukker innført fra sukkerverkene i København.