En alternativ 17. mai-historie. 17. maiforeningen i Halden
En forening med 17. mai i navnet høres kanskje fremmed og paradoksal ut. I flere perioder i historien har imidlertid det politiske innholdet ved dagen stått skarpere frem. Så var heller ikke 17. maiforeningen i Halden noen forening med ha-stemt mål spesifikt knyttet til nasjonaldagen og nasjonalisme. Den var en politisk interessegruppering, en forløper for partiet Høyre.
17. maiforeningen i Halden ble stiftet i februar 1883. Formålet var å verne om samfunnslivets utvikling på kristendommens grunn, i henhold til reglene for offentlig rett som ble gitt i grunnloven på Eidsvoll, og slik den ble endelig utformet i november 1814. Stifterne viste til en juridisk betenkning og stilte opp følgende mål: Ingen forandring i Grunnloven uten at Kongen og Stortinget var enige, og eventuelle forandringer måtte ikke gå mot Grunnlovens prinsipper. Endelig skulle Grunnlovens ånd og myndighetsgrensene mellom statsmaktene ikke forrykkes. I god, konservativ ånd skulle forandringer kun være modifikasjoner etter vunne erfaringer. Dette var et typisk, men på ingen måte nøytralt standpunkt i 1880-årene. Bakgrunnen var mangeårig politisk strid på landsplan. Striden om forfatningen og maktfordelingen hadde tatt en radikal vending ved at saken om å gi statsrådene adgang til Stortinget ble en kamp om hvordan Grunnloven skulle forstås og hvem som hadde det siste ordet. 9. juni 1880 erklærte Stortinget at vedtaket om statsrådenes adgang til Stortinget var gjeldende grunnlov, selv om Kongen nektet sanksjon. Valgets vinnere i 1882 var venstrekreftene som støttet det omstridte vedtaket. Riksrett mot statsråder, Johan Sverdrups ministerium og parlamentarisme stod for døren. Grovhugget sett dreide det seg om embetsmannsstatens fall, fremveksten av folkestyret og ulike kulturelle orienteringer. I dette klimaet fant haldenborgerne det opportunt å danne en 17. maiforening, som i mange andre byer. Innbydelsen utgikk fra 52 brave menn, de fleste fra kjøpmannsaristokratiet, med islett fra håndverkerstanden og de frie yrker, samt to arbeidsformenn. Høyre var til et stykke ut på 1900-tallet en fast bastion i Halden, og det ikke bare på grunn av de tre dominerende kjøpmannsslektene med grosserere og trelastpatrisiere, der noen hadde vært politikere på nasjonalt nivå. Også en stor del av arbeiderne viste «høyresinn» som byhistoriker Forstrøm uttrykte det. Foreningen selv mente den var en av de største med medlemmer fra alle samfunnslag. I 1906 skiftet foreningen navn til Fredrikshalds konservative forening, og i 1922 til Fredrikshalds høireforening. Foreningens formål skulle oppfylles ved foredrag og diskusjoner, ved samarbeid og å virke for gode kommune- og stortingsvalg. Bare menn kunne bli medlemmer. Arkivet finnes ved museumsavdelingen i Halden og er tilgjengelig for alle interesserte. Det består av forhandlingsprotokoller, enkelte saker, brev og regnskaper, og gir et interessant innblikk i politiske prosesser som former utviklingen. James Ronald Archer arkivar/førstekonservator NMF, Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger
