Månedens gjenstand oktober 2015

Månedens gjenstand oktober 2015: En sjelden båtøks av stein

Løsfunn fra Kirkebyøya i Haldenvassdraget, Foto: Desiree Nævdal

Løsfunn fra Kirkebyøya i Haldenvassdraget,
Foto: Desiree Nævdal

Hellekisten på Fange, foto: Grete Brustad Nilsen

Hellekisten på Fange,
foto: Grete Brustad Nilsen

Måndens gjenstand, oktober 2015: en båtøks av stein fra Kirkebyøya ved Øymark kirke.  I sommer fikk vi ved Haldenvassdragets Kanalmuseum innlevert en sjelden arkeologisk gjenstand som minner oss om vassdragets betydning, også for mennesker som levde for flere tusen år siden.

Funnet ble gjort så langt til bake som i 1971 på Kirkebyøya ved Øymark kirke. Det var Astrid Aas som gjorde funnet da hun tilfeldig satt og grov hendene ned i sanden på stranden. Plutselig satt hun med en stein som var større og annerledes i hånden. Uten å vite hva det var, tok hun tok gjenstanden med seg hjem, hvor den etter hvert ble glemt, selv om det i familien var enighet om at dette ikke var en vanlig stein. Først i sommer bestemte familien at de skulle ta med seg øksen, da de planla et besøk til Haldenvassdragets Kanalmuseum. Det var Astrids mann og barnebarn som kom med øksen. De synes det var morsomt at det var en såpass sjelden gjenstand som var blitt funnet. Selv om familien hadde forstått at dette var et redskap laget av mennesker, så hadde de aldri forestilt seg at det var noe så gammelt. Vi er svært glade for at familien kom med øksen. Ved museet har vi sørget for at øksen har blitt innlevert til fylkeskonservatoren i Østfold.

Dette er en stridsøks av stein, en såkalt båtøks. Stridsøkskulturen, et samlebegrep for flere steinalderkulturer i det nordlige Europa (fra ca 3200 f.Kr. til 1800 f.Kr) og i Norden (mellom 2700 f.Kr. – 2350 f.Kr). Kulturen kjennetegnes av såkalte stridsøkser eller båtøkser av stein med hull til skaft. Øksen er fotografert fra undersiden, slik at dette skafthullet kommer tydelig frem. Bearbeidingen av skafthullet og den utenpåliggende kanten fremstår som svært avansert. Vi ser også at øksen er skadet i begge ender. Dette er skader fra da øksa var i bruk.

Områdene rundt Haldenvassdraget er i en særstilling i Norge fordi det her er registrert flere hellekister. En hellekiste er et gravkammer med kantreiste heller, omsluttet av en røys eller en haug. I vårt område er gjerne disse kistene rektangulære og mannslange. Hellekister dateres til yngre steinalder, selv om funn fra bronsealder og jernalder også forekommer. Majoriteten av de norske kistene er datert til omkring 1950 – 1700 f. kr. Selv om hellekister en sjelden kulturminnekategori i Norge, har man mange funn i Danmark og særlig Sverige. Nesten halvparten av de få funnene man har fra Norge (12-15 stk), så er nesten halvparten fra Aremark og området rundt Haldenvassdraget. Rundt Haldenvassdraget finnes det også mange andre spor etter yngre steinalder. Det er for eksempel gjort funn av flintavslag på Kirkebyøya tidligere. Redskapsfunn av såpass høy kvalitet som denne øksa er derimot svært sjeldent.

Det er viktig å vite at i henhold til lov om kulturminner (kml § 12, http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html), så er alle gjenstander eldre enn år 1537, samt mynter eldre enn år 1650, statens eiendom og skal innleveres. I slike tilfeller kontakter man Fylkeskonservatoren i Østfold: Hvis man har en gjenstand som skal leveres inn, så er det er viktig at all informasjon som angår gjenstanden, følger med når funnet blir innlevert til antikvariske myndigheter. Derfor er det utarbeidet et eget funnskjema som finner skal fylle ut. Skjemaet finner du her.

Litteratur:

Melheim, L. 2006: Fra åsrøys til hellekiste – fra hellekiste til årsrøys? Om å putte ting i boks. I: Historien i forhistorien. Festskrift til E. Østmo på 60-årsdagen. Kulturhistorisk museum. Universitetet i Oslo Skrifter nr. 4 Rygh, O. (1885), 1999: Norske Oldsaker. Faksimileutgave ved Tapir Forlag. Trondheim.