Månedens gjenstand august 2015: Et minne fra ærens mark. Waterloo 200 år som turiststed

Månedens gjenstand, august 2015: Et minne fra ærens mark.

Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815 et stykke unna landsbyen av samme navn i nåværende Belgia. De stridende parter var britisk-allierte styrker under Wellington og prøyssiske tropper under Blücher mot Napoleons franske armé. Resultatet var Napoleons endelige nederlag og slutten på 20 års krig. Tiden etterpå ble en lang fredsperiode i Europa. Om det var haldensere eller østfoldinger med i slaget, er ukjent, men at en og annen kan ha forvillet seg inn i de mangslungne troppene på begge sider, kan ikke utelukkes.

Med Waterloos ry som et av de mest omtalte slagene i Europa, var interessen for stedet stor. Allerede dagen etter slaget kom de første turistene. Lokale bønder handlet med våpen og militære gradsmerker plukket opp fra gjørmen. I 1820-årene ble det bygget en gigantisk haug der hvor britene hadde hatt senteret i sin linje. Den kalles Løvehaugen etter den store bronseløven på toppen. Landskapet inneholder ellers en rekke monumenter, minnesmerker og graver. En relativt ny tilvekst til boksamlingen ved Halden historiske Samlinger er et lite hefte i tverr kvartformat, Samling av tolv prospekter fra Waterloo (Collection de Douze Vues de Waterloo), utgitt av litografen Gerard i Brüssel. Som tittelen lover er innholdet tolv bilder, hver med en liten tekst på engelsk og fransk: Kirken i Waterloo, major Stables og major Rowleys graver, gårdene Mont St. Jean og Haye-Sainte, Pictons tre, Waterlooløven, Løvehaugen, Prøyssernes monument, herregården Hougoumont, Napoleons hovedkvarter, og et hus han vendte tilbake til flere ganger. Bak i heftet er et håndkolorert kart over slagfeltet. Med andre ord akkurat det du ville ha med deg hjem som souvenir før postkortenes og digitalkameraenes tid.

Like interessant som innholdet er proveniensen. Ting tyder på at en haldenser var tiltrukket av stedet. Heftet er pompøst påtegnet at det er kjøpt og betalt på Waterloo med 5 franc (2 franc under prisen i bokhandel) av en Frøstrup med utydelig forbokstav. Også den gang var det en glede å få ting billig. Heftet har enten blitt kjøpt eller gitt til C. A. Mamen, det navnet som står øverst. Dermed får det en ekstra dimensjon. Dette må være kjøpmann Christen Andersen Mamen (1815-1894) som var født og oppvokst i Halden. Kanskje var han av natur over gjennomsnittet interessert i militære minner, og det ikke bare fordi han var født samme året som slaget sto. Han var sønn av Dines Klein Mamen, som deltok lokalt i 1814, og bror av Gustav Valentin Mamen, som deltok som løytnant på dansk side under slaget ved Kolding i 1849 der han falt. Heftet er utgitt ca. 1850 og finnes i minst to utgaver med varierende vinkling av motivene. Det ser ikke ut til å være vanlig i Norge. De slitte papirarkene er et spennende minne om en tidlig form for turisme, og en fascinasjon for krigens vesen og stedets mystikk. En historie som aldri slutter. For en måned siden ble Wellingtons gjørmetilsølte kappe fra slaget ved Waterloo solgt for 600 000 kroner. ( http://www.sothebys.com/en/auctions/ecatalogue/2015/english-literature-history-childrens-books-illustrations-l15404/lot.24.html ) De som gjør seg tanker om tilsvarende bekledning etter en viss krigerkonge på en viss festning, kan fortsette med det. Ærens mark – i alle fall for de titusener døde og sårede som lå igjen på slagmarken. De slapp i det minste å stå opp midt på natten for å vaske hendene.

James Ronald Archer, arkivar, Halden historiske Samlinger

Kart over slagstedet. Rødt er engelske og allierte, rosa viser posisjonene før slaget, grønt er prøyssiske styrker, mens franskmennene er blå. Teksten opplyser blant annet at på nr. 15, gården Mont St. Jean, midt i det engelske artilleriet, oppholdt en fattig kone seg under hele striden.

Kart over slagstedet. Rødt er engelske og allierte, rosa viser posisjonene før slaget, grønt er prøyssiske styrker, mens franskmennene er blå. Teksten opplyser blant annet at på nr. 15, gården Mont St. Jean, midt i det engelske artilleriet, oppholdt en fattig kone seg under hele striden.