Etasjeovn fra Folkenborg Museum
Husets ildsted har alltid vært av stor betydning, både til matlagning og som varmekilde. Det er fortsatt mange som syns det er hyggelig å kunne fyre i peis eller ovn når det begynner å bli kaldere utover høsten. Månedens gjenstand for november er derfor en etasjeovn som står i Herredstyresalen i Hagahuset på Folkenborg museum.
Bærums Verk
Ovnen er laget på Bærum jernverk. Den har to etasjer med pyramidetopp, og er utført i rokokkostil. Bærums Verks historie begynner allerede tidlig på 1600-tallet, da det ble funnet jernmalm i området. Kong Christian IV sluttet kontrakt på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, i 1610. Smelter skulle på egen bekostning bygge smeltehytte i Bærum. I den første hytta som ble bygget var 33 mann i arbeid, og få år senere ble det bygget flere hytter. Disse ble snart samlet, og utbygd til jernverk. I 1615 ble tre eller fire gårder innkjøpt til verkets drift. Dette var et brudd med den gamle driftsmåten, men gjorde Bærums Verk til det ledende jernverk i Akershus. Jernhyttene i Christiania og Aker ble nedlagt for å gi verket i Bærum skikkelig driftsgrunnlag. Det var nok først og fremst kanoner og kuler til hæren og flåten Kong Christian IV ønsket fra de norske verkene, men etter hvert ble også ovnproduksjonen av vesentlig betydning og omfang.
Klikk for å forstørre bildene og for å lese bildetekster.
Ovner i støpejern
På 1500-tallet ble det vanlig med peis og skorstein i stedet for åpne ildsteder i husene. Skorsteinen, eller pipa, ledet røyken fra ildstedet og ut av huset. Fordelen var at flere ildsteder kunne kobles til, og man kunne også ha ildsteder i flere etasjer. En åpen peis sluker imidlertid mye brensel og avgir bare strålevarme. Støpjernsovnene magasinerer derimot varmen og er derfor mer økonomiske. Tidlig på 1700-tallet kom også ideen om å sette på flere etasjer av jern på ovnene, for enda bedre å utnytte brenselet. Støpjernsovnene ble som oftest fint ornamentert med støpt relieff. Dette ble gjort ved at det smeltede, hvitglødende jernet umiddelbart ble fylt i former med modellavtrykk i fuktet støpsand. Modellene ble skåret i tre, og jernverkene var avhengige av dyktige treskjærere for å få solgt ovnene. Modellskjærerne ble kalt «bilthuggere», og de hadde ofte store verksteder med mange svenner og drenger. Motivene var innledningsvis ofte hentet fra Bibelen. I barokken ble ovnenes flater stadig mer preget av pomp og prakt, og da eneveldet ble innført i Danmark og Norge ble det om å gjøre å hylle kongen og kongemakten på platene. De norske jernverkene nådde nye høyder med rokokkoen. Da ble bibelhistorie og kongeportretter avløst av amoriner, drueranker og girlander etter franske forbilder. Samtidig var også nyklassisismen med motiver fra romersk mytologi fremtredende.
Henrik Bech og motivet på ovnen i Hagahuset
Henrik Bech er nok den største kunstneren innen rokokkostil i Norge. Bech ble født i København i 1718 og kom til Norge i 1750 etter invitasjon fra Moss Jernverk. Der arbeidet han med treformer til etasjeovner. Han var høyt ansett innen treskjærerarbeid, og var med på utsmykningsarbeidet av altertavlen, prekestolen og kongestolen i Kongsberg kirke. Til Fredrikshald kirke har han skåret en likbåre og et «skaft med knapp av bilthuggerarbeide» til skuffen som presten skulle bruke ved begravelser, og han utførte døpefont til Immanuels kirke i Halden. I 1760-årene skar han modellplater for alle jernverkene på Østlandet, og det er Bech som i 1768 skar motivet som pryder oven i Herredsstyresalen på Folkenborg museum. Motivet på frontpanelets langside er av Merkur som lærer Amor å lese. Forbildet for motivet er et maleri av franskmannen François Boucher (Vénus et Mercure enseignant à Cupidon, 1738 eller 1739). Han var den første hoffmaleren hos Ludvig XV. Merkur (Hermes), med sine faste attributter som kerukeion (merkurstav), bevinget petasos (hjelm) og bevingede sko, sitter sammen med lille Amor (Cupid). Venus er med på maleriet, men ikke på ovnsplaten. På ovnens øvre etasje, på kortsidene samt pyramidetoppen ser man joniske søyler, petasos, bøker, kerukeion, palmegreiner og girlandere. Alle plater har riflet bunn, unntatt ved signaturen. I følge katalogen over ovner fra Bærums jernverk er denne ovnen laget i flere omganger mellom 1768 og 1798, med små forandringer. Vår har signatur 1798 / Bærrums / werk / 1776. På Aust-Agder kulturhistoriske senter står en ovn tilsvarende vår, men fra 1773. Deres har original fotkrakk av tre i typisk rokokkostil. Fotkrakken på vår er også i tre, men i nyklassisistisk stil. I april 1776 fikk snekkeren Erik Olsen på Bærums verk 3 riksdaler for «avdøde bilthugger Beks likkiste». Det er ikke helt garantert at det er Henrik Bech det gjelder, men det ble ikke produsert nye ting med hans navn eller ting som viser hans hånd etter dette.
Det er ikke lenger mulig å fyre i ovnen i Herredsstyresalen, men den har helt sikkert varmet mange mennesker på kalde novemberdager siden den gang ovnsplatene ble støpt i sandformer etter Bechs skårede modell på Bærums Verk.
Kilder: http://www.baerumsverk.no/ http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Bech http://www.digitaltmuseum.no/things/jernovn/AAK/AAM.13661.dep?owner_filter=AAK&name=Jernovn&search_context=1&count=87&pos=12 Ulf Hamran 1989 Gamle ovner i Norge Arne Nygård-Nilssen 1944 Norsk jernskulptur bind II
Husets ildsted har alltid vært av stor betydning, både til matlagning og som varmekilde. Det er fortsatt mange som syns det er hyggelig å kunne fyre i peis eller ovn når det begynner å bli kaldere utover høsten. Månedens gjenstand for november er derfor en etasjeovn som står i Herredstyresalen i Hagahuset på Folkenborg museum.
Bærums Verk
Ovnen er laget på Bærum jernverk. Den har to etasjer med pyramidetopp, og er utført i rokokkostil. Bærums Verks historie begynner allerede tidlig på 1600-tallet, da det ble funnet jernmalm i området. Kong Christian IV sluttet kontrakt på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, i 1610. Smelter skulle på egen bekostning bygge smeltehytte i Bærum. I den første hytta som ble bygget var 33 mann i arbeid, og få år senere ble det bygget flere hytter. Disse ble snart samlet, og utbygd til jernverk. I 1615 ble tre eller fire gårder innkjøpt til verkets drift. Dette var et brudd med den gamle driftsmåten, men gjorde Bærums Verk til det ledende jernverk i Akershus. Jernhyttene i Christiania og Aker ble nedlagt for å gi verket i Bærum skikkelig driftsgrunnlag. Det var nok først og fremst kanoner og kuler til hæren og flåten Kong Christian IV ønsket fra de norske verkene, men etter hvert ble også ovnproduksjonen av vesentlig betydning og omfang.
Klikk for å forstørre bildene og for å lese bildetekster.
Ovner i støpejern
På 1500-tallet ble det vanlig med peis og skorstein i stedet for åpne ildsteder i husene. Skorsteinen, eller pipa, ledet røyken fra ildstedet og ut av huset. Fordelen var at flere ildsteder kunne kobles til, og man kunne også ha ildsteder i flere etasjer. En åpen peis sluker imidlertid mye brensel og avgir bare strålevarme. Støpjernsovnene magasinerer derimot varmen og er derfor mer økonomiske. Tidlig på 1700-tallet kom også ideen om å sette på flere etasjer av jern på ovnene, for enda bedre å utnytte brenselet. Støpjernsovnene ble som oftest fint ornamentert med støpt relieff. Dette ble gjort ved at det smeltede, hvitglødende jernet umiddelbart ble fylt i former med modellavtrykk i fuktet støpsand. Modellene ble skåret i tre, og jernverkene var avhengige av dyktige treskjærere for å få solgt ovnene. Modellskjærerne ble kalt «bilthuggere», og de hadde ofte store verksteder med mange svenner og drenger. Motivene var innledningsvis ofte hentet fra Bibelen. I barokken ble ovnenes flater stadig mer preget av pomp og prakt, og da eneveldet ble innført i Danmark og Norge ble det om å gjøre å hylle kongen og kongemakten på platene. De norske jernverkene nådde nye høyder med rokokkoen. Da ble bibelhistorie og kongeportretter avløst av amoriner, drueranker og girlander etter franske forbilder. Samtidig var også nyklassisismen med motiver fra romersk mytologi fremtredende.
Henrik Bech og motivet på ovnen i Hagahuset
Henrik Bech er nok den største kunstneren innen rokokkostil i Norge. Bech ble født i København i 1718 og kom til Norge i 1750 etter invitasjon fra Moss Jernverk. Der arbeidet han med treformer til etasjeovner. Han var høyt ansett innen treskjærerarbeid, og var med på utsmykningsarbeidet av altertavlen, prekestolen og kongestolen i Kongsberg kirke. Til Fredrikshald kirke har han skåret en likbåre og et «skaft med knapp av bilthuggerarbeide» til skuffen som presten skulle bruke ved begravelser, og han utførte døpefont til Immanuels kirke i Halden. I 1760-årene skar han modellplater for alle jernverkene på Østlandet, og det er Bech som i 1768 skar motivet som pryder oven i Herredsstyresalen på Folkenborg museum. Motivet på frontpanelets langside er av Merkur som lærer Amor å lese. Forbildet for motivet er et maleri av franskmannen François Boucher (Vénus et Mercure enseignant à Cupidon, 1738 eller 1739). Han var den første hoffmaleren hos Ludvig XV. Merkur (Hermes), med sine faste attributter som kerukeion (merkurstav), bevinget petasos (hjelm) og bevingede sko, sitter sammen med lille Amor (Cupid). Venus er med på maleriet, men ikke på ovnsplaten. På ovnens øvre etasje, på kortsidene samt pyramidetoppen ser man joniske søyler, petasos, bøker, kerukeion, palmegreiner og girlandere. Alle plater har riflet bunn, unntatt ved signaturen. I følge katalogen over ovner fra Bærums jernverk er denne ovnen laget i flere omganger mellom 1768 og 1798, med små forandringer. Vår har signatur 1798 / Bærrums / werk / 1776. På Aust-Agder kulturhistoriske senter står en ovn tilsvarende vår, men fra 1773. Deres har original fotkrakk av tre i typisk rokokkostil. Fotkrakken på vår er også i tre, men i nyklassisistisk stil. I april 1776 fikk snekkeren Erik Olsen på Bærums verk 3 riksdaler for «avdøde bilthugger Beks likkiste». Det er ikke helt garantert at det er Henrik Bech det gjelder, men det ble ikke produsert nye ting med hans navn eller ting som viser hans hånd etter dette.
Det er ikke lenger mulig å fyre i ovnen i Herredsstyresalen, men den har helt sikkert varmet mange mennesker på kalde novemberdager siden den gang ovnsplatene ble støpt i sandformer etter Bechs skårede modell på Bærums Verk.
Kilder: http://www.baerumsverk.no/ http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Bech http://www.digitaltmuseum.no/things/jernovn/AAK/AAM.13661.dep?owner_filter=AAK&name=Jernovn&search_context=1&count=87&pos=12 Ulf Hamran 1989 Gamle ovner i Norge Arne Nygård-Nilssen 1944 Norsk jernskulptur bind II
