Utsnitt, fane, Tune Arbeiderpartis Kvindeforening, foto: Mona Beate Buckholm Vattekar

Fane fra Tune Arbeiderpartis Kvindeforening

Månedens gjenstand for januar 2011 er en fane, nærmere bestemt fanen fra Tune Arbeiderpartis Kvindeforening. Den befinner seg i samlingene til Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum.

Fanene er en viktig del av vår kulturarv. De ble brukt første gang av egyptere og kinesere for flere tusen år siden. I norden kom de i bruk i vikingtid/middelalder. Fanene ble brukt under korstogene, og de inngikk som en viktig del av seremoniene i den gamle laugskulturen. Etter hvert ble de også tatt i bruk av andre grupper, særlig frivillige organisasjoner. Fra midten av 1800-tallet kom de politiske foreningene, og de første moderne fagforeningene. Mange av disse skaffet seg egne faner. Brorparten av de drøyt 300 fanene i Østfoldmuseenes samlinger er parti- og fagforeningsfaner. En fane består som regel av en tøyduk festet til en eller flere stenger. På tøyduken er det en eller annen form for tekst, dekor eller billedutsmykning som viser at den har tilhørt en bestemt forening eller gruppering. Tøyduken er som regel laget av silke og motivet er malt på denne. På den mest vanlige typen av norske faner er tøyduken ganske stor. Den har rektangulær form og henger ned fra en tverrstang som blir festet til selve fanestangen når fanen er i bruk. Denne type fane har ofte en kappe øverst som skjuler tverrstangen.

En annen type fane er den som i norsk dagligtale gjerne blir kalt for banner. Banneret har som regel et noe mindre format, og faneduken er festet både vertikalt på fanestangen og til en stang vinkelrett på denne. Det er disse to  fanetypene som har vært brukt, og fremdeles brukes, av norsk arbeiderbevegelse. F

agforeningsfanene er ofte svært symbolladede. Hovedmotivet på fanene er som regel omkranset av en ring. Det kan være eikeløv (symbol på styrke) eller laurbær (symbol på seier og heder). Ringen i seg selv er et symbol på samhold. Ofte er arbeidsredskaper og yrkes-symboler brukt som hovedmotiv og bimotiv på fanene. Men det mest brukte symbolet på fagforeningsfanene er håndslaget, enten bare som to hender i et håndtrykk eller i form av to arbeidere som rekker hverandre hånden.

Et annet mye brukt symbol er fakkelen, som både er frihetssymbol og symbol på opplysning. Fanen fra Tune Arbeiderpartis Kvindeforening er et typisk eksempel på en fane av den store, rektangulære typen med fanekappe som skjuler tverrstangen. Hovedmotivet består av to kvinner, hvorav den ene tilhører borgerskapet, og den andre tilhører bondestanden. Også her finner vi håndslaget, i form av at kvinnene rekker hverandre den ene hånden. I den andre hånden holder kvinnen fra borgerskapet en lapp hvor det står “stemmerett”.

Fanens bakside har følgende tekst: “Søsterkjærlighed og enighed”. Rundt hovedmotivet finner vi en ring (samhold) bestående av roser og en knyttet sløyfe. Budskapet på denne fanen er kort og godt at alle kvinner må stå sammen i kampen for stemmerett.  I Norge ble allmen stemmerett for menn innført i 1898. I 1909 kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang. Men det var ikke før i 1913 at kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. På bakgrunn av dette kan vi trolig datere fanen fra Tune Arbeiderpartis Kvindeforening til perioden mellom 1909 og 1913.

Kilde: Lill-Ann Jensen: “Norske fagforeningsfaner – en egen fanetradisjon?” www.arbark.no

Østfoldmuseene jobber for tiden med et eget faneprosjekt og inviterer publikum med bak kulissene for se nærmere på hvordan vi tar vare på disse viktige kulturminnene!

Se egen invitasjon til arrangement i Wegenerbrakka på Borgarsyssel Museum under vignetten «Østfoldmuseene rundt» 14.2.2011 kl 12!

Fane fra Tune Arbeiderpartis Kvindeforening (BrM.13819), formidler: Kjell Øyvind Hansen (AOF), foto: Mona Beate Buckholm Vattekar

Fane fra Tune Arbeiderpartis Kvindeforening (BrM.13819), foto: Mona Beate Buckholm Vattekar