Helgenhodet: en polykrom skulptur fra senmiddelalderen

Månedens gjenstand mars 2014. Undersøkelse og behandling ved Trollull fellesmagasin høst og vinter 2013/2014. Av: Kristine Draugedalen, Malerikonservator.

Denne månedens gjenstand er et bemalt trehode fra Borgarsyssel Museum (BrM.00901). Hodet er datert til siste halvdel av 1400-tallet, noe som gjør gjenstanden til en av de eldste i Østfoldmuseenes samlinger. I løpet av høsten og vinteren 2013/2014 ble hodet undersøkt og konservert ved Trollull fellesmagasin, hvor også gjenstanden nå har blitt forsvarlig magasinert under trygge klimatiske forhold.

Materialer og teknikk

Hodet er skåret ut av ett stykke kjerneved antakeligvis av type furu. Dette er basert på visuell undersøkelse av hodets bakside og i områder der malingslag har gått tapt. Furu var et av de vanligste treslagene for konstruksjon av treskulpturer i Skandinavia i middelalderen. Import av polykrom skulptur var svært utbredt i senmiddelalderen, da i all hovedsak fra nordtyske verksteder gjennom hanseatiske handelsveier. Der var det imidlertid strenge regler for valg av materialer, og eik var det foretrukne treslaget for bemalte skulpturer. Bruken av furu kan tyde på at hodet stammer fra lokal produksjon fremfor import. Hodet er grovt utskåret med et konkavt stemjern, noe som er i tråd med produksjonsteknikken i senmiddelalderen. Grunderingslaget som skulle danne en glatt overflate for påføring av farger, ble gradvis tykkere utover middelalderen. Dette gjorde det mulig å bearbeide grunderingen for å oppnå et jevnt resultat, fremfor en tidkrevende og møysommelig prosess med å perfeksjonere treets overflate. Dagens bemaling er en senere overmaling, malt med tykke brede strøk.

Tilstand

Hodets tilstand var før konservering ustabil. Bemalingen var flere steder gått tapt, andre steder oppskallet, og det var umiddelbar fare for ytterligere tap av farger. I tillegg var fargene skjult under flere lag av aldret ferniss, støv og skitt. I utstilling hadde hodet blitt utsatt for sterk direkte belysning fra en lampe, noe som har medført svimerker på utstikkende områder som øyenbryn og nese. Et brunt lag med hardt inngrodd skitt lå klattvis over store deler av ansiktet, fra panne, bryn, nese, og kinn. Dette laget hadde stedvis forårsaket etseskader på malingslag, noe som var spesielt tydelig på venstre kinn.

Behandling

Det ble vurdert at sikring av løse malingslag, samt fjerning av skittlaget, støv, misfarget ferniss og voks var nødvendig for å minimere ytterligere nedbrytning og skade. Lascaux Medium for Consolidation, et stabilt syntetisk limstoff utviklet spesielt for bruk på polykrom treskulptur, ble benyttet til å feste løse malingsflak og oppskallinger. En varmeskje ble brukt til å legge ned oppskallede fargelag.

Fernissen ble fjernet med etanol, mens skitt og støv ble fjernet med deionisert vann. Enkelte steder måtte det harde skittlaget fjernes mekanisk ved bruk av skalpell. Etter rens og konsolidering kom malingslagenes farger og kontraster sterkere frem, og det er en betraktelig «friskere» type som befinner seg på hylla på Trollull nå.

Videre bevaring

Det er avgjørende at hodet oppbevares i stabilt klima for å forhindre ytterligere skader på treverk og malingslag. Svingninger og upassende nivåer av temperatur og relativ luftfuktighet medfører at treverk, grundering, lim og bemaling krymper og sveller i ulik grad, noe som kan føre til spenninger og påfølgende oppsprekking i strukturen. På fellesmagasinet Trollull holdes klimaet stabilt, samtidig som eksponering for støv, skadedyr og lys minimeres. Helgenhodet har derfor fått de beste forutsetninger for bevaring langt inn i fremtiden.

Kristine Draugedalen, Malerikonservator. Mysen, februar 2014.

Litteratur: Andersson, Aron: Medieval Wooden Sculpture in Sweden, Volume III, Late Medieval Sculpture. Engelstad, Eivind: Senmiddelalderens kunst i Norge ca. 1400-1535. Kristiansson, Lennart: I billedhuggarens verkstad. (Länsmuseet Västernorrland, 2002) Rasmussen, Pil: Den middelalderlige billedskærers arbejdsmetoder. (Konservatorskolen, Det Kongelige Danske Kunstakademi, 2002) Tångeberg, Peter: Holztechniken im Spätmittelalter, 1986.

Hodet før behandling. (Foto: Øyvind Andersen)
Hodet før behandling. (Foto: Øyvind Andersen)Hodet før behandling. (Foto: Øyvind Andersen)
Til venstre: helgenhodet før behandling. Til høyre: helgenhodet etter behandling. Foto: Kristine Draugedalen
Et lag med brun skitt ligger over polykromi og udekket treverk. (Fotografert med usb-mikroskop ca. 30X forstørrelse/Kristine Draugedalen)
Et lag med brun skitt ligger over polykromi og udekket treverk. (Fotografert med usb-mikroskop ca. 30X forstørrelse/Kristine Draugedalen)
Til venstre: helgenhodet før behandling. Til høyre: helgenhodet etter behandling. Foto: Kristine Draugedalen
Til venstre: helgenhodet før behandling. Til høyre: helgenhodet etter behandling. Foto: Kristine Draugedalen