I fotograf Th. Bachmanns atelier
Fotograf Th. Bachmann og hans kone Marie poserer i sitt atelier på loftet i Torvgården, Gudes gate 2 i Moss. Der hadde de leilighet vegg i vegg med fotoatelieret. Året er 1917, den russiske revolusjon er et faktum, og i fotografens hjemland Tyskland er det krig. Det er ikke tall på de mossinger og folk fra nabobygdene som Bachmann har fotografert. Det er tatt vare på nesten 23.000 glassplatenegativ som i dag befinner seg i Østfold fylkes billedarkivs klimastyrte magasin.
Arkivet ble gitt i gave av Studio C ved Dag Clausen 1981. Alle negativene er registrert og avfotografert på videofilm (før-digitalt). På bildet er ekteparet tidlig i førti-åra. Fotografen har for en gangs skyld satt seg foran kamera. Marie og Theodor har moret seg med å pynte med løv og kulørte lykter i atelieret, kanskje holdt de fest der? Fotografens tittel er iallfall “Sankt Hans 1917”. Tittelen er risset inn i negativets emulsjonsside, derfor blir teksten speilvendt på bildet.
På staffeliet står et portrett som trolig er av kona Marie. Bachmann var også kunstmaler med utdanning fra München der han lærte portrettmaling. Han har malt alle presteportrettene i Vestby og Moss kirker. Han holdt også kurs i portrett- og landskapsmaling samt kolorering av fotografier i Moss (1915). Dette glassplatenegativet (ØFB.TBAP.00155) er hentet fra negativesker som inneholder private opptak av kona, barna og familien, samt flere selvportrett. På dette bildet ser det ut til at Bachmann holder selvutløseren i sin høyre hånd. Et negativ er både en gjenstand, et fotografi og til sist et motiv som kan reproduseres uendelige antall ganger. Dette glassplatenegativet kalles også tørrplatenegativ. Størrelsen på negativet er 12 x 16.5 cm. Det vil si at negativet er stort og inneholder derfor mye informasjon slik at detaljene blir skarpe og godt synlige. Negativet er digitalisert og bildebehandlet av arkivets fotograf, Roderick Ewart. Dette er altså 2011-utgaven av motivet på skjerm. Vi har ikke papirutgaven fra 1917 som viser hvordan fotografen selv ville at motivet skulle formidles, med valg av utsnitt, papirtype og toning. Men motivet utstråler humor og varme, og er i seg selv et nydelig tidsbilde også uten gjenstandens patina. Kari Grindland
Kilder:
Folketelling for Kristiania 1900 og Moss 1910, www.digitalarkivet.no 2.04.2011. Susanne Bonge: Eldre norske fotografer. Bergen 1980. Informanter: Agnes Bachmann, Brynjulf Sandbekk.
Fotograf Th. Bachmann og hans kone Marie poserer i sitt atelier på loftet i Torvgården, Gudes gate 2 i Moss. Der hadde de leilighet vegg i vegg med fotoatelieret. Året er 1917, den russiske revolusjon er et faktum, og i fotografens hjemland Tyskland er det krig. Det er ikke tall på de mossinger og folk fra nabobygdene som Bachmann har fotografert. Det er tatt vare på nesten 23.000 glassplatenegativ som i dag befinner seg i Østfold fylkes billedarkivs klimastyrte magasin.
Arkivet ble gitt i gave av Studio C ved Dag Clausen 1981. Alle negativene er registrert og avfotografert på videofilm (før-digitalt). På bildet er ekteparet tidlig i førti-åra. Fotografen har for en gangs skyld satt seg foran kamera. Marie og Theodor har moret seg med å pynte med løv og kulørte lykter i atelieret, kanskje holdt de fest der? Fotografens tittel er iallfall “Sankt Hans 1917”. Tittelen er risset inn i negativets emulsjonsside, derfor blir teksten speilvendt på bildet.
På staffeliet står et portrett som trolig er av kona Marie. Bachmann var også kunstmaler med utdanning fra München der han lærte portrettmaling. Han har malt alle presteportrettene i Vestby og Moss kirker. Han holdt også kurs i portrett- og landskapsmaling samt kolorering av fotografier i Moss (1915). Dette glassplatenegativet (ØFB.TBAP.00155) er hentet fra negativesker som inneholder private opptak av kona, barna og familien, samt flere selvportrett. På dette bildet ser det ut til at Bachmann holder selvutløseren i sin høyre hånd. Et negativ er både en gjenstand, et fotografi og til sist et motiv som kan reproduseres uendelige antall ganger. Dette glassplatenegativet kalles også tørrplatenegativ. Størrelsen på negativet er 12 x 16.5 cm. Det vil si at negativet er stort og inneholder derfor mye informasjon slik at detaljene blir skarpe og godt synlige. Negativet er digitalisert og bildebehandlet av arkivets fotograf, Roderick Ewart. Dette er altså 2011-utgaven av motivet på skjerm. Vi har ikke papirutgaven fra 1917 som viser hvordan fotografen selv ville at motivet skulle formidles, med valg av utsnitt, papirtype og toning. Men motivet utstråler humor og varme, og er i seg selv et nydelig tidsbilde også uten gjenstandens patina. Kari Grindland