Månedens gjenstand for februar: Sarpsborgkomfyren

Mat er årets tema for denne spalten. Hva er mer naturlig enn å starte med en presentasjon av komfyren, selve krumtappen for tilberedning av mat i kjøkkenet. Ordet komfyr er nederlandsk og betyr varmtvannskjele. Komfyren er en ovn som brukes til å lage mat på, og komfyren har både stekeovn og kokeplater, eller ringhull som kan reguleres i forhold til størrelsen på kokekaret. De første komfyrene ble fyrt med ved. Deretter startet man å produsere elektriske komfyrer og gasskomfyrer.

Fra 1900 ble Sarpsborg kjent for sine mange komfyrfabrikker, deriblant Lyn, Elektra og SEFA. Komfyren på bildet kalles Sarpsborgkomfyren, og ble produsert av SEFA – Sarpsborg Elektriske Fabrikker. Fabrikken fikk etterhvert lokaler ved Sarpsborg jernbanestasjon i Olav Haraldssons gate, men firmaet ble startet allerede i 1915. Det var kjøpmann Oskar Sælid og Kristian Pettersen som i flere år hadde eksperimentert med å lage en magasinkomfyr. Fabrikken var den første til å lage elektriske magasinkomfyrer. Wikipedia forklarer prinsippet for en magasinkomfyr slik: «En elektrisk komfyr der platene er formet som en stor jernsylinder som står ned i ovnen. Over denne et karakteristisk tykt lokk. Derfor blei stekeovnen plassert lavere i ovnen enn det som er vanlig i dag. Med den store varmekapasiteten blei hovedplata holdt varm døgnet rundt med en gjennomsnittlig lav effekt. Den store og varme magasinplata blei gjerne brukt til oppkok og de øvrige platene til videre koking.»

Før 1940 var kapasiteten ved SEFA en årlig produksjon på ca. 4000 elektriske komfyrer, hovedsakelig husholdningskomfyrer av noe større type. Prisen for en Sarpsborgkomfyr i 1939 var kr. 323,80. Dessuten produserte SEFA også varmtvannsbeholdere, «klæsvaskere», varmeovner, men Sarpsborgkomfyren var fabrikkens hovedartikkel. Fabrikkens telegramadresse var Sarpsborgkomfyren!

SEFA produserte både magasin- og platekomfyrer, men de mente selv (bedriftspresentasjon fra 1951) «at magasinkomfyren vil vise seg å være den meste hensiktsmessige for norske forhold, som er meget forskjellig fra forholdene i andre land. Vi her i landet har råd til å bruke elektrisk energi i stor utstrekning til delvis elektrisk oppvarming. Dette og det forhold at oppkoking på et magasin foregår langt raskere enn på noen høywattplate, gjør magasinkomfyren mest hensiktsmessig i Norge.»

Sarpsborgkomfyren ble et kjent begrep over hele landet. Etterkrigstida fram mot 1960 var glanstida, da ca. 125 personer arbeidet der. I 1969 ble SEFAs komfyrproduksjon solgt til A/S Elektra, og i juni samme år rullet den siste Sarpsborgkomfyren ut fra samlebåndet. Bedriften blei nedlagt i 1974.
Fotograf Chr. E. Larsen i Sarpsborg har dokumentert Sarpsborg Elektriske Fabrikker med flere opptak fra 1938 som viser fabrikkbygningen, de ansatte og de forskjellige komfyrmodellene. Dette fotografiet er et reklameopptak, og i korrespondansen mellom fotografen og SEFA får vi vite at fotografen ble betalt ”kr. 1,- pr. bilde i tillegg til prisen” for fotografier som ble klebet inn i album. Album var en vanlig måte å presentere sine produkter på i mellomkrigstida. SEFA bestilte i alt «50 albums” med fotografier. I tillegg ble det trykket små reklamebrosjyrer.

Vil du se flere utgaver av Sarpsborgkomfyren, ta en titt på DigitaltMuseum.no

Kilder:
Komfyr. (2017, 16. august). I Store norske leksikon. Hentet 22. januar 2018 fra https://snl.no/komfyr.
Roset, Ivar (1991): Sarpsborg bys historie 1945-199.
Sætherskar, Johs. (red.) 1951: Det norske næringsliv. Østfold Fylkesleksikon. Bergen, side 587-588.
http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/5007-kvittering-for-magasinkomfyr
https://no.wikipedia.org/wiki/Magasinkomfyr