Månedens gjenstand for mars: Høysetetavle fra Skiptvet
Månedens gjenstand tilhører Borgarsyssel Museum og er ei høysetetavle fra Smertu i Skiptvet (BRM.01035). Det malte hovedmotivet henter inspirasjon fra Bibelen, og viser dronningen av Saba som hyller kong Salomo.
Mellom to søyler og under en buegang står tre personer iført 1700-tallsdrakter. Kong Salomo er kledt som en embetsmann/øvrighetsperson. Dronningen av Saba er, med unntak av kronen, kledt slik de velstående storbondekonene var på slutten av 1700-tallet.
Ser du nærmere på bildet, legger du kanskje merke til at kongens ansiktstrekk er slitt vekk. Forklaringen er som følger:
«Det vil sees at malingen på kong Salomos ansikt er avslitt. Årsaken ble fortalt av siste private eier, som selv hadde bidratt til slitasjen. Når barna på gården spiste kveldsgrøten, pleide de stikke en grøtskje mot munnen på kong Salomo. Også han fortjente litt kveldsmat. Men resultatet har altså blitt at kongen etter hvert «mistet ansikt».» (Lauritz Opstad i boka Bondens bilder, side 68)
At barna har fått gi kong Salomo kveldsgrøt har nok skjedd etter at skikken med høysetet som bondens faste sitteplass var opphørt. Samtidig mistet trolig høysetetavlene sin opphøyde status.
Fra 16-700-tallet fulgte møbleringen i bondestuene et fast mønster; diagonalmøblering: «Peisen ble lagt i hjørnet mot koven [kammerset], og diagonalt overfor den var høysetet med et hjørneskap ved siden av. Langbordet sto fortsatt langs kortveggen, men det ble gjort kortere for å gi plass til en stor seng.» (Arne Lie Christensen i Den norske byggeskikken, side 91)
Bondens høysete ble markert på forskjellig vis etter regionale skikker. I Østfold kan det se ut til at det oftere enn ellers i landet ble markert med en høysetetavle. Andre steder ble det markert med et vindu, atter andre steder med åklær eller lintøy. I Østfold er det bevart over 50 høysetetavler.
Billedgalleri
I billedgalleriet under kan du se bilde av høysetetavla, noen flotte treskjeer som det ganske sikkert har vært spist mye grøt med og et bilde fra Bærbystua på Borgarsyssel Museum som viser ei høysetetavle på sin rette plass for enden av langbordet. Klikk på bildene for å se dem i større versjon.
Månedens gjenstand tilhører Borgarsyssel Museum og er ei høysetetavle fra Smertu i Skiptvet (BRM.01035). Det malte hovedmotivet henter inspirasjon fra Bibelen, og viser dronningen av Saba som hyller kong Salomo.
Mellom to søyler og under en buegang står tre personer iført 1700-tallsdrakter. Kong Salomo er kledt som en embetsmann/øvrighetsperson. Dronningen av Saba er, med unntak av kronen, kledt slik de velstående storbondekonene var på slutten av 1700-tallet.
Ser du nærmere på bildet, legger du kanskje merke til at kongens ansiktstrekk er slitt vekk. Forklaringen er som følger:
«Det vil sees at malingen på kong Salomos ansikt er avslitt. Årsaken ble fortalt av siste private eier, som selv hadde bidratt til slitasjen. Når barna på gården spiste kveldsgrøten, pleide de stikke en grøtskje mot munnen på kong Salomo. Også han fortjente litt kveldsmat. Men resultatet har altså blitt at kongen etter hvert «mistet ansikt».» (Lauritz Opstad i boka Bondens bilder, side 68)
At barna har fått gi kong Salomo kveldsgrøt har nok skjedd etter at skikken med høysetet som bondens faste sitteplass var opphørt. Samtidig mistet trolig høysetetavlene sin opphøyde status.
Fra 16-700-tallet fulgte møbleringen i bondestuene et fast mønster; diagonalmøblering: «Peisen ble lagt i hjørnet mot koven [kammerset], og diagonalt overfor den var høysetet med et hjørneskap ved siden av. Langbordet sto fortsatt langs kortveggen, men det ble gjort kortere for å gi plass til en stor seng.» (Arne Lie Christensen i Den norske byggeskikken, side 91)
Bondens høysete ble markert på forskjellig vis etter regionale skikker. I Østfold kan det se ut til at det oftere enn ellers i landet ble markert med en høysetetavle. Andre steder ble det markert med et vindu, atter andre steder med åklær eller lintøy. I Østfold er det bevart over 50 høysetetavler.
Billedgalleri
I billedgalleriet under kan du se bilde av høysetetavla, noen flotte treskjeer som det ganske sikkert har vært spist mye grøt med og et bilde fra Bærbystua på Borgarsyssel Museum som viser ei høysetetavle på sin rette plass for enden av langbordet. Klikk på bildene for å se dem i større versjon.
