Lommeur med kjede flettet av menneskehår. Foto: Marie Svendberg Eriksen

Månedens gjenstand kommer fra Idd i Halden kommune, og er et lommeur med et meget personlig kjede, flettet av menneskehår. Uret fikk giveren i arv etter sin bestefar i 1906. Kjedet ble laget av datterens (givers mors) hår i sin tid. Den ene enden er festet til selve lommeuret, mens den andre enden er festet til en nøkkel som trekker opp uret. Håndtaket til nøkkelen er visstnok en belgisk mynt.

Man kan bli litt forbauset over at gjenstander er laget av menneskehår, og noen rynker kanskje litt på nesen av tanken. Men hår har sterk symbolikk innenfor både religion og kunst, samtidig som det er av høyst personlig karakter, da det har vært en del av kroppen og livet til den som bærer det. I praksis er det en måte å beholde en del av en som har vært kjær. En hårlokk forvitrer ikke på samme måte som resten av kroppen. Vi vet om en Egyptisk mumie med hårlokker som er over 5000 år gamle.

I disse dager har noen kanskje nylig feiret halloween, eller Allehelgensaften. Til halloween pynter man gjerne med udyr, hekser, eller skjelett, for å fremprovosere et grøss eller to. I nyere tid har disse makabre pyntegjenstandene som regel vært begrenset til sist i oktober, når, ifølge visse tradisjoner, avdøde sjeler kan ferdes blant de levende. Denne kvelden pynter man rundt seg, eller kler seg ut, for å lure gjenferd til å la deg være i fred.

Historisk sett, har skjeletter og dødssymboler vært populær ornamentering på gjenstander av Memento mori– en kunstnerisk sjanger som stammer fra Romertiden, og som igjen ble populær på 1300 tallet. I en tid hvor svartedauden og pest herjet, ble det populært med smykker og gjenstander med dødninghoder eller kister, som skulle minne om ens egen dødelighet, og dermed inspirere til å leve fromme liv. På den tiden var det å klippe en hårlokk til minne om en person som stod deg nær, også en vanlig skikk.

Under Viktoriatiden, fra 1837-1901, ble minnegjenstander og smykker igjen meget populære. Dronning Viktoria mistet sin kjære prins Albert, og sørget dypt over ham. Denne offentlige sorgen påvirket trender i både påkledning og smykker. Dronning Viktoria gikk i sort resten av sitt voksne liv, og la mye energi i å hedre sin avdøde prins med minnestøtter, eller utstille gjenstander fra deres liv sammen. Under denne tiden ble minnesmykker veldig populære, og hår ble gjerne brukt, eller gitt som et tegn på kjærlighet.

Hårlokker kunne bli innkapslet i gull, sølv, krystall eller andre edle stener. Det ble gjerne vevd som en bakgrunn, flettet for å danne kjeder, blomstermotiv, eller båret som en enkel hårlokk i en medaljong eller brosje. Også hele halskjeder eller armbånd ble flettet av hår, eller hektet på en hårnål, til å feste i sin egen håroppsats. Vi har flere eksempler av dette i gjenstandssamlingen ved Østfoldmuseene.

Månedens gjenstand har en gang vært en svært personlig eiendel, og inspirerer til fantasering om symbolikk og kjærlighet. Uret holder tiden, som jo aldri står stille for noen. Kjedet kan tenkes som en påminnelse, om en datters kjærlighet som alltid vil bestå. Kanskje dette gav eieren styrken til å trekke urverket opp, og gå framtiden i møte. Det er mye man kan drømme seg fram til. Det som er helt sikkert, er at døden brått kan skille mennesker som bryr seg om hverandre. Tanken på å bære en hårlokk til minne om en kjær person får meg ikke lengre til å rynke på nesen.