Månedens gjenstand november: Tømmerfløterens jukselapp

Tenk deg at du er tømmerfløter i et av våre større vassdrag. Det var ikke nok med et farefylt arbeid under ganske så vanskelige forhold. Det var også svært mye man skulle holde styr på i form av symboler for de ulike tømmeroppkjøperene. I Glomma var det for eksempel i 1925  160 ulike symbol som ble brukt av tømmermålerene, for å sette navn på tømmerstokker som ulike oppkjøpere hadde kjøpt.

Helt frem til på midten av 1980-tallet var tømmertransporten i Norge organisert slik at man i høy grad belaget seg på vannveiene for å tilbakelegge de lange transportstrekkningene for tømmer som skulle frem til oppkjøperne. Det var god økonomi å frakte tømmeret til nærmeste elv eller bekk, for å så velte løstømmer, eller store bunter av tømmer ut i vannet, slik at man på den måten lot vannkraften gjøre mye av den tyngste jobben. Merking av tømmer ble nødvendig i det øyeblikk flere tømmeroppkjøpere løsfløtet sitt tømmer i samme vassdrag. For å holde oversikt over hvem som eide tømmeret, ble det benyttet merkeøkser for å slå på tømmerkjøperens «signatur», i form av et merkesymbol.

Merkekartene ble trykket for hvert vassdrag med noen års mellomrom, avhengig av hvor omfattende eller hvor store endringer det var innenfor hvert vassdrag. Månedens gjenstand er Mærke-Kart for Fredrikshalds Vasdrag 1909. Tømmerfløtingens merkekart er en unik kildekategori, i det hvert enkelt kart gir oss mye informasjon om administrasjonsenheter (fellesfløtningsdirektioner), alle de ulike store og små private og statlige oppkjøpere, samt eierforhold til skog, tømmer og fabrikker. Vi får et inntrykk av trelasthandelens og tømmerfløtingens karakter i de ulike vassdragene, fra hvor ble det handlet lokalt, fra hvor ble det eksportert og hvordan dette har forandret seg over tid.

Et prosjekt initiert av Østfoldmuseene – Haldenvassdragets Kanalmuseum vil ta for seg merkekart som kildekategori, for å rede ut i hvilke grad man kan nyttiggjøre seg av merkekartene for å produsere ny kunnskap om Østfolds trelasthistorie, med særlig vekt på økonomiske aktører, logistikk og handelens karakter i de ulike vassdragene. I den forbindelse er vi interessert i å komme i kontakt med personer som kan sitte på egne kopier av merkekart. Særlig Moss Fellesfløtningsforening (dannet i 1872), er av interesse. Fløtningdistriketet omfattet Vansjø og de fire tilløpselvene.

I museumsbutikken på Haldenvassdragets Kanalmuseum på Ørje selger vi kopi av Fløtningsforeningens Mærke-Kart for Fredrikshaldsvassdraget. Orginalen av kartet er fra 1909 (se bildet over – til venstre)  og har mye interessant informasjon om tømmerfløtingen rundt denne tiden. Kunne du tenke deg å kjøpe en merkekart-poster – se mer informasjon her.