Månedens gjenstand for september: Fargerike plakater

«Sitt ikke på idéen!» Kom med den!

Månedens gjenstand i september er rykende fersk, og er en av syv originale og fargerike plakater fra Moss Glasværk A/S. Giver er Arild Kristiansen fra Moss, svigersønn til Arne Normann Arntsen, som jobbet i «Vakta» og tok vare på plakatene da bedriften la ned produksjonen i 1999.

Alle plakatene er utformet og signert av tre ansatte ved bedriften. Signaturene er vanskelige å tyde, så her ber vi våre lesere om hjelp. Plakatene var plassert i ulike avdelinger og hadde en helt bestemt funksjon. De skulle oppfordre ansatte med gode ideer til å sende inn forslag som kunne forbedre produksjonen. Ved hver plakat var det derfor plassert en kasse som de ansatte kunne legge forslagene sine i. Forslagene ble med jevne mellomrom samlet inn og vurdert, og det vanket premier til de ansatte med de beste ideene. Hensikten var å utnytte all kunnskap og erfaring i bedriften.

De syv innrammede plakatene er i høydeformat og måler 33,5 x 25 cm. De har ulike motiver, men har til felles et enkelt formalt grep og en begrenset fargebruk. Motivet vi har valgt ut som månedens gjenstand er en av fire plakater gjort av samme person på 1960-tallet. De skiller seg litt ut fra de andre ved en sterkere fargebruk og mer utfyllende flater. Plakatene er utført i vannfarger på papir, tusj og penn og er signerte.

Hovedmotivet i vår plakat viser en arbeider som bokstavelig talt sitter på en lysende idé. Med skiftenøkkel i hånda har arbeideren inntatt den sentrale posisjonen i motivet. Mot en sennepsgul bakgrunn, sitter han i sin blågrønne kjeledress, som kanskje var fra nabobedriften August Horn? På et svart, skråstilt felt i plakatens underkant, er budskapet om å legge ideene i forslagskassa innfelt med hvite og svarte bokstaver. En uthevd hvit pil peker rett mot forslagskassa nederst til høyre. Her finner vi også signaturen til kunstneren.

Ordningen med forslagskasser, eller Forbedringsforslagssystemet F.F.S som det ble kalt, var utbredt ved flere industriarbeidsplasser etter krigen og var et resultat av mellomkrigstidas samarbeidsideologi. Målet var å stimulere både ansatte og arbeidsgivere til å yte sitt beste og få bedrifter ut av kriser. Retoriske grep for å skape en «Vi-kultur» ble tatt i bruk, men også tiltak som fremmet involvering og samarbeid. Fra før har museet en forslagskasse fra Peterson. Denne er utstilt i den lille arbeiderboligen i Verket 20, og her kan besøkende legge sine forslag om hvordan vi kan gjøre utstillingen bedre.

Plakaten som ideologisk uttrykk

Ordet «plakat» stammer fra Nederland og Frankrike og ble opprinnelig brukt i betydningen «oppslag». [1] Formidling av politisk budskap gjennom visuelt enkle plakater og oppslag har i særlig grad blitt brukt som redskap av den norske arbeiderbevegelsen. Våre fargerike og enkle plakater fra Glassverket i 1960-årene føyer seg inn i rekken av disse. Gjennom vår dokumentasjon av andre hjørnesteinsbedrifter i Moss, har vi ved flere av bedriftene registrert slike visuelt flotte oppslag som er gjort av ansatte med kunstneriske talent. Slike plakatoppslag er derfor en gjenstandsgruppe det er verd å ta vare på.

Repro: Trine Gjøsund / Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum

Tekst ved konservatorene Camilla Gjendem og Bjørg Holsvik

[1] Jorunn Veiteberg, Den norske plakaten, Pax forlag AS, Oslo 1998