Månedens gjenstand i februar 2016: portretter på lerretstapet
Portretter på lerretstapet i Prinserommet i Narvestadbygningen
Narvestadbygningen er fra 1723. I det såkalte «Prinserommet» i andre etasje er veggene dekorert med håndmalt lerretstapet fra andre halvdel av 1700-tallet. Over dørene i dette rommet er det malt to portretter i klassisistisk stil, i blå og grå fargenyanser.
1700-tallet omtales gjerne som opplysningstiden. Politiske, filosofiske og sosiale tanker oppsto i Frankrike, England og Tyskland, og ble etter hvert spredt til Danmark-Norge. På denne tiden ble antikkens kunst og litteratur sett på som idealer. Klassisisme er betegnelsen på kunst, arkitektur og litteratur som hentet inspirasjon fra antikken under opplysningstiden. Særlig utgravningene av Herculaneum og av Pompeii, som begynte i 1738 og 1748, var opphav til denne inspirasjonen. Veggmalerier og mosaikker som ble funnet der ble raskt populære motiver i Europa.
Portretter av helter fra romersk historie var også populære motiver på 1700-tallet. Portrettkunsten hadde lange tradisjoner i Romerriket, og portrettene skulle være jordnære, naturalistiske og vise personlige særpreg. Derfor er det ofte mulig å kjenne igjen forskjellige keisere og andre store personligheter fra portrettene.
Det ene portrettet i Prinserommet viser en mann i profil med laurbærkrans på hodet. Laurbærkransen var et symbol på seier, og romerske keisere og andre høytstående tjenestemenn brukte slike kranser som krone for å vise sin status og sine seire. Flere keisere er fremstilt med laurbærkrans, og ansiktet her er ikke karakteristisk nok til å kunne si sikkert hvem dette er. Det andre portrettet viser en mann med skjegg og helhjelm trukket bakover fra ansiktet. Denne typen helhjelm er ofte assosiert med den greske gudinnen Athene og greske krigere, som Akilles, framfor romerske keisere. Det er derfor nærliggende å anta at dette portrettet viser en person som ikke er romer. En mulig kandidat, som portretteres nettopp med slik helhjelm og skjegg, er den athenske statsmannen Perikles (født ca. 495 f. Kr., død 429 f. Kr.) som blant annet sto for byggverkene på Akropolis.
Portrettene i Prinserommet viser at eieren fulgte med i tiden, og ville ha det nyeste innen datidens mote på veggene sine.
Klikk på bildene for å forstørre og for å lese bildetekst.
Portretter på lerretstapet i Prinserommet i Narvestadbygningen
Narvestadbygningen er fra 1723. I det såkalte «Prinserommet» i andre etasje er veggene dekorert med håndmalt lerretstapet fra andre halvdel av 1700-tallet. Over dørene i dette rommet er det malt to portretter i klassisistisk stil, i blå og grå fargenyanser.
1700-tallet omtales gjerne som opplysningstiden. Politiske, filosofiske og sosiale tanker oppsto i Frankrike, England og Tyskland, og ble etter hvert spredt til Danmark-Norge. På denne tiden ble antikkens kunst og litteratur sett på som idealer. Klassisisme er betegnelsen på kunst, arkitektur og litteratur som hentet inspirasjon fra antikken under opplysningstiden. Særlig utgravningene av Herculaneum og av Pompeii, som begynte i 1738 og 1748, var opphav til denne inspirasjonen. Veggmalerier og mosaikker som ble funnet der ble raskt populære motiver i Europa.
Portretter av helter fra romersk historie var også populære motiver på 1700-tallet. Portrettkunsten hadde lange tradisjoner i Romerriket, og portrettene skulle være jordnære, naturalistiske og vise personlige særpreg. Derfor er det ofte mulig å kjenne igjen forskjellige keisere og andre store personligheter fra portrettene.
Det ene portrettet i Prinserommet viser en mann i profil med laurbærkrans på hodet. Laurbærkransen var et symbol på seier, og romerske keisere og andre høytstående tjenestemenn brukte slike kranser som krone for å vise sin status og sine seire. Flere keisere er fremstilt med laurbærkrans, og ansiktet her er ikke karakteristisk nok til å kunne si sikkert hvem dette er. Det andre portrettet viser en mann med skjegg og helhjelm trukket bakover fra ansiktet. Denne typen helhjelm er ofte assosiert med den greske gudinnen Athene og greske krigere, som Akilles, framfor romerske keisere. Det er derfor nærliggende å anta at dette portrettet viser en person som ikke er romer. En mulig kandidat, som portretteres nettopp med slik helhjelm og skjegg, er den athenske statsmannen Perikles (født ca. 495 f. Kr., død 429 f. Kr.) som blant annet sto for byggverkene på Akropolis.
Portrettene i Prinserommet viser at eieren fulgte med i tiden, og ville ha det nyeste innen datidens mote på veggene sine.
Klikk på bildene for å forstørre og for å lese bildetekst.
