Bikube i halm. Fotograf Roderick Ewart

Månedens gjenstand mai 2017: Bikube i halm

Omkring 1900 ble det vanlig med biavl på Hvaler. Det var mange som begynte med dette parallelt med fruktdyrkingen da fruktblomstringen gjorde det mulig å drive med honningproduksjon utover lyngblomstringen. Biavl sikret dessuten pollinering av frukttrærne.

Den første tiden ble det brukt bikuber som var bundet av halm og rotting. Disse sto på runde treplater med et lite utspring som biene landet på, såkalte bibrett. En liten nedsenkning gjorde at biene kunne komme seg inn og ut av kuben.

Halmkubene var lune, men gjorde det umulig for birøkteren å undersøke honningproduksjonen i løpet av sommeren. Biene begynte nemlig å bygge vokskaker øverst i halmkuben og bygget seg nedover. Birøkteren måtte derfor la biene klare seg mest mulig selv. Selv om den mer effektive rammekuben ble konstruert allerede i 1851 og tatt i bruk i Norge ved århundreskiftet, benyttet man halmkuber på Hvaler langt opp i mellomkrigsårene.

Honningen ble høstet omkring 1. september. Da ble biene avlivet. Det var lite lønnsomt, men nødvendig når man ikke kjente til andre måter å få fatt i honningen på. Det var dessuten dyrt med sukker for å fø biene over vinteren. Noen overvintret kun dronningen og eventuelt noen arbeidsbier. Etterhvert begynte mange å bedøve biene med naftalin når honningen skulle høstes.

Det var kvinnene som hadde ansvaret for arbeidet med biene og med honningen. Før man begynte å bruke honningslynge var det tungt å vri ut honningen. Honning-kakene ble knust og lunket i vannbad. Deretter ble de øst opp i en strieklut som ble vridd til all honningen var presset ut og kun voksen lå igjen. Kjøpmenn og apotek i Fredrikstad kjøpte honning, mens skomakeren kjøpte voks.

Denne halmkuben (bildet) kommer fra Nedre Utgård på Vesterøy. Gården var en av flere som drev med honningproduksjon i Utgårdskilen. Spesielt søskenparet Anna og Kristian Kristiansen hadde stor drift. De hadde så mange bier utover på 1960-tallet at de måtte bygge et eget uthus for håndtering av honningen.

Kathrine Lorentzen Sandstrøm, konservator – Kystmuseet Hvaler