Månedens gjenstand: militært nattverdsølv

I en tid hvor kongen ble sett på som Guds stedfortreder på jord, og hvor alt utgikk fra Gud var det å motta nattverd obligatorisk. Nattverden er den kristna kirkens viktigste religiøse handling, og består i å symbolsk drikke Jesu blod og spise Jesu legeme i form av brød og vin. Dette ble gjort slik som beskrevet i den siste nattverden i Jerusalem, for å huske Jesu lidelse og offer i korsfestelsen.  

Troen var sterk i alle lag av folket på 1700-tallet, og folk flest opplevde at Guds forsyn styrte og grep direkte inn i hverdagen. Gjennom nattverden ble alle minnet om hvor viktig tro, lojalitet og svik var i relasjonen mellom Gud og menneskene, og mellom Gud og menneskene stod kongen. Monarken var spesielt beskyttet av Gud. Da svenskekongen Karl XII ble født i 1682 skrev faren hans, Karl XI, at Gud hadde hjulpet dronningen Ulrika Eleonora gjennom fødselen. Karl XII valgspråk var: Med Guds hjälp mens fetteren Frederik IV av Danmark-Norge brukte valgspråket Herren min hjelper.

Kirken som markedsfører
Kongemakten brukte kirken for å markedsføre sine beslutninger og for å sikre seg om folkets lojalitet. Dette gjaldt særlig i vanskelige situasjoner og i krigstid. For de sivile var det i kirken de fikk meldinger om rikets situasjon. Det var der de ble fortalt om nye skatter som fulgte krigen og om alt annet som makten ønsket at folket skulle vite om og tenke på.

Den store nordiske krig (1700-1721) ble for Danmark-Norge avsluttet ved freden med Sverige i Frederiksborg slott i 1720. Etter dette ble en offisiell minnedag avholdt i det dansk-norske rike. I markeringen inngikk en gudstjeneste der hovedhensikten var å takke Gud for den store nåde mot kong Frederik, kongeriket Norge og undersåttene.

Prekenen utviklet et syn på nordmennene som det utvalgte folk, i et gammeltestamentlig språk: De syndefulle nordmennene fikk skylden for å ha bragt Guds vrede over kongedømmene. Men Gud viste nåde og hørte folkets rop om hjelp, jaget fiendene ut av landet, reddet kongen og ga fred til landet. Norge var derfor et nytt Israel og sto i et enestående forhold til nådens Gud.

«Gud bestemte fiendens skjebne»
Også lokalt i Halden ble Gud trukket inn i krigens begivenheter. Kommandant Landsberg på Fredriksten festning skrev i 1718 at Gud bestemte fiendens skjebne annerledes og så i nåde til nordmennene. Etter 1718 ble mange folkelige viser fremført ovenfor hendelsene på Fredriksten. De er en blanding av spott og takknemlighet overfor Gud som har gjort fiendens angrep til intet.

Teksten på det første minnesmerket som efter Karl XIIs fall ble satt opp på Fredriksten er fullt av religiøse hentydninger: Et bud fra det høye lukket Karls øye, han segnet om etter guds vilje, og gud ble takket for Frederik IV, han som hadde Gud som hjelper.

Under den store nordiske krig var gudstjenester og nattverd vel så viktig i krigens noen ganger grusomme, noen ganger kjedelige hverdag, som en feiring i anledning av slag og trefninger.

Altersølv av 1710
I samlingene på Halden historiske Samlinger finnes flere flotte gjenstander som forteller om denne millitære hverdagen. Altersølvet vi presenterer her ble i 1710 det gitt av offiserene i det gevorbne regiment under brigader Fredrik Christopher Cicignon til deres avdeling. Dette står skrevet på alterkalken med teksten: Denne Kalck er af samtlige Oficerer af det geworbene Regiment udi Norge under Hr. Brigadier Cicignon Comando foræret til Guds Ære og Tieneste 1710. På sølvet er det stemplet «AG» for Albret Groth, mester i Christiania.

Kalken ble fylt med vin som skulle være Jesu blod. I oblatesken ble oblatbrødet som skulle minne om Jesu kropp oppbevart, og disse ble lagt på disken som fulgte med under nattverden. Til Kalken hører også en flott oppbevaringseske i skinn. Altersølvet vises nå i utstillingen Det store fallet på Fredriksten Museum.