Møllehjul på Isegran i Fredrikstad
Dagens møllehjul som troner på Isegrans nordspiss vitner om lange tradisjoner og et glimt av det som nok var Fredrikstads første industri.
Det var få mølleanlegg i Fredrikstad og byens omland er ikke velsignet med store fossefall, men med Glomma like utenfor stuedøra, var det naturlig å utnytte strømmen i elven. I 1660 ble det derfor besluttet at det skulle bygges en strømmølle på nordsiden av Isegran. En innflyttet jyde, Christen Jensen, påtok seg oppgaven på egen bekostning. Møllenes viktigste funksjon var melforsyning til garnisonen i Fredrikstad.
De første strømmøllene ble nedlagt etter et par år. Johan Georg Tax kjøpte møllene og fikk i 1679 tillatelse til utvidelser på nordpynten av Isegran. Han hadde store planer for mølledrift, men disse ble aldri satt ut i livet. Møllebruket ble senere solgt til festningskommandanten og proviantforvalteren som lot bygge en ny mølle. Under Den store nordisk krig steg behovet for kornmaling enormt. Strømanlegget, som etterhvert ble utvidet til fire kverner, kunne på langt nær dekke behovet.
Det var en Fredrikshald-borger, Mathias Jochumsen, som etterhvert fikk ansvaret for Isegranmøllene. Foruten garnisonen i festningen hadde møllene ansvaret for forsyninger til Tordenskiolds skip. I 1720 fikk Jochumsen kongelig privilegium for all møllevirksomhet i Fredrikstad. På det meste var det fem kverner som gikk for fullt ved Isegran. Men møllene malte kornet dårlig og mange dro heller med kornet sitt til Moss, Sarpfossen, Sanne og Ise. For garnisonen var møllene imidlertid helt nødvendig så lenge krigshandlinger pågikk, og man gjorde alt for å holde hjulene i gang.
Staten kjøpte møllene i 1759 og ansatte forpaktere, men det gikk dårlig og det endte med at møllene ble tilskjøtet den senere kommandanten, generalløytnant O.F. Brockenhuus for en meget lav sum mot at han skulle vedlikeholde anlegget. Brockenhuus solgte senere strømmøllene og bygningene på Isegran til Friderich Chr. Bing. Bing døde i 1802, og møllebrukene ble solgt til krigsråd Hans Siewers.
Virksomheten ved strømmøllene var på den tid sterkt redusert med bare tre kverner i drift. Det var urolige tider og i 1808 erklærte den dansk-norske kongen, Frederik VI krig mot Sverige. Mølleanlegget på Isegran ble skadet av krigshandlingene og etter krigen sendte Siewers regning for skader som var påført hans eiendom (på møllene og fergebåtene). Erstatning ble visstnok aldri innrømmet. Til gjengjeld viste han ingen interesse for å sette møllebruket i gang igjen og trusler om straff hjalp ikke. Tilslutt avskrev myndighetene hele saken og strømmøllene var mer eller mindre ute av drift og i 1852 ble daværende eiere løst fra plikten til vedlikehold.
I 1975 foreslo Erling Johansen å gjenoppbygge et av møllehjulene. Fredrikstad Round Table sto for byggingen og tidligere statsminister Einar Gerhardsen satt hjulet i drift 4. juni 1975. Møllehjulet er i dag et kjent symbol for Fredrikstad, sammen med Fredrikstadbroa og Plankebæreren.
Kilde: «Mølledrift var Fredrikstads første industri». Erik Skogstrøm. MindreAlv 10.
