«Skolleborg-krona» – en av to bevarte brudekroner fra 1700-tallets Østfold
I det forhenværende «Østfoldgalleriet» på Borgarsyssel Museum var denne brudekrona (BrM.00900), fra Skolleborg i Aremark, en av hovedattraksjonene. Den ble produsert i 1765, og kom inn til museet i 1931. Krona er laget av sølv med forgylling, og har flere inskripsjoner med årstall og initialer. Disse stammer antagelig alle fra bryllup hvor krona har vært i bruk. Ut i fra den yngste inskripsjonen ble brudekrona brukt for siste gang i 1903.
Brudekroner var i bruk fra slutten av 1500-tallet mange steder i Norge og Norden for øvrig. Dette henger sammen med dyrkelsen av Jomfru Maria i middelalderen, og for å kunne bære brudekrone måtte bruden være jomfru. På slutten av 1700-tallet skriver Jacob Nicolay Wilse at de som hadde fått barn utenfor ekteskap ikke var berettiget til å bruke krone. Utover på 1800-tallet ble det etter hvert mindre vanlig å bruke brudekrone. Fra Skiptvedt hører vi at det: «Indtil 1840 var skikk, at bruden bar krone. Denne var av sølv. Til kronens nedre kant var fæstet sølvløv, mellem disse var igjen fæstet lange silkebaand (silkehænglar). Sløret fæstedes til kronen». Denne beskrivelsen passer godt også på Skolleborg-krona. Hvem som laget Skolleborg-krona er usikkert. Men dennes «søsterkrone», som også stammer fra Aremark (privat eie), ble laget av gullsmeden Lorentz Hoffmann i Fredrikshald (Halden). Han var virksom i perioden 1726-1767. Selv om vi ikke har funnet noe stempel på Skolleborg-krona, er det ikke utenkelig at også denne er laget av Hoffmann. Brudekrona fra Skolleborg er nå fraktet til Østfoldmuseenes fellesmagasin på Mysen.
Kilder: Primus (museenes database), Skipperud, A: «Skiptvedt Herred 1814-1914», Ulvedalen, Janette: «Bunader i Østfold – fra folkelig mote til bunader».
I det forhenværende «Østfoldgalleriet» på Borgarsyssel Museum var denne brudekrona (BrM.00900), fra Skolleborg i Aremark, en av hovedattraksjonene. Den ble produsert i 1765, og kom inn til museet i 1931. Krona er laget av sølv med forgylling, og har flere inskripsjoner med årstall og initialer. Disse stammer antagelig alle fra bryllup hvor krona har vært i bruk. Ut i fra den yngste inskripsjonen ble brudekrona brukt for siste gang i 1903.
Brudekroner var i bruk fra slutten av 1500-tallet mange steder i Norge og Norden for øvrig. Dette henger sammen med dyrkelsen av Jomfru Maria i middelalderen, og for å kunne bære brudekrone måtte bruden være jomfru. På slutten av 1700-tallet skriver Jacob Nicolay Wilse at de som hadde fått barn utenfor ekteskap ikke var berettiget til å bruke krone. Utover på 1800-tallet ble det etter hvert mindre vanlig å bruke brudekrone. Fra Skiptvedt hører vi at det: «Indtil 1840 var skikk, at bruden bar krone. Denne var av sølv. Til kronens nedre kant var fæstet sølvløv, mellem disse var igjen fæstet lange silkebaand (silkehænglar). Sløret fæstedes til kronen». Denne beskrivelsen passer godt også på Skolleborg-krona. Hvem som laget Skolleborg-krona er usikkert. Men dennes «søsterkrone», som også stammer fra Aremark (privat eie), ble laget av gullsmeden Lorentz Hoffmann i Fredrikshald (Halden). Han var virksom i perioden 1726-1767. Selv om vi ikke har funnet noe stempel på Skolleborg-krona, er det ikke utenkelig at også denne er laget av Hoffmann. Brudekrona fra Skolleborg er nå fraktet til Østfoldmuseenes fellesmagasin på Mysen.
Kilder: Primus (museenes database), Skipperud, A: «Skiptvedt Herred 1814-1914», Ulvedalen, Janette: «Bunader i Østfold – fra folkelig mote til bunader».
