«Ta på dæ læddæne å gå på sævvæ» – tistedølenes gamle ladder

I Haldens Minders museums rikholdige samlinger finnes det mange spennende gjenstander som kan fortelle unike historier – historier om folks arbeid og strev for livets opphold. En av de mest bemerkelsesverdige gjenstander museet har er et par av «Tistedølenes gamle ladder».  Og hva er så ladder for noe? Jo, et billig fottøy sydd sammen av raggsokker påsydd diverse lag tøyfiller og som ble brukt av sagbruksarbeiderne i Tistedalen.

For over 40 år siden ble et par av disse unike laddene gitt til Haldens Minders museum. Laddene var vanlig i Tistedalen i «gamle dager» – altså før 1910. Men med tanke på hvordan disse ser ut er det utrolig at slike i det hele tatt er bevart.

Hvor kommer laddene fra?

Giveren Reidar Lund hadde funnet laddene på loftet i huset han kjøpte i Tistedalen i 1958. Huset var bygget og eid tidligere av en svenske som het Hans Petter Magnusson. Han arbeidet på tresliperiet i Tistedalen. I folketellingen for Berg kommune i 1900 bor familien Magnusson på eiendommen Einarborg på Kokkhaugen. Foruten sliperiarbeider Magnusson (f. 1865) var det hans kone Ida Johansen (f. 1864 i Tune), datteren Jenny (f. 1886) som bodde i huset. I bryggerhuset bodde Alma Andersen (f. 1864 i Sverige) og hun var sagbruksarbeider.

Byhistorikeren Olaf Forstrøm forteller

I det gamle Tistedalsmiljøet var uttrykket «Ta på dæ læddænæ å gå på sævvæ» vel kjent. Olaf Forstrøm skriver om forholdene på de gamle sagene langs Tistedalsfossen før moderniseringen i 1860-årene:«Nu som før blev stokkene kjørt nedover broene til sagene og den skaarne last stablet op paa velterne, til eierens tur kom til at kaste den i slipprenden paa sydsiden av elven for at la den gaa i fossen. Nedenfor renden gik elven strømstrid og kokte omkring de svære stener, som stak op. Her satte lasten sig, ret som det var, fast i store «skjermer» tvers over elveleie. Som linerler løp tistedølene paa sine ladder – det var ikke tale om vandtætte støvler den gang – op paa plankehaugen og brukte sine haker, men skjermen var ikke grei at løse. Saa måtte «skipperne» til, med øvet øie fandt disse vaagehalser de planker, som bandt haugen, og deres sikre hakehug trak den ut og løste floken, men så gjaldt det å berge sig unda faren, idet planker og bord med tordenbrak for ned gjennom elveløpet».

Sagbruksarbeidernes fottøy

Her var det de som løp på plankehaugen, vasene, i elva som brukte ladder. Men etter 1860, da sagene ble bygd om og plankene ikke lenger ble kastet i elva, gikk tistedølene fortsatt i filleladder. Eldre folk kunne fortelle at generasjoner før dem hadde brukt filleladder spesielt om vinteren. En tistedøl som arbeidet på «bruket» som gutt har fortalt at barna gikk barbent om sommeren. Om vinteren gikk de i tretøfler som fattigvesenet delte ut til de som trengte.  Men de av guttene som hadde arbeid på saga innimellom skolegangen, måtte ha godt fottøy. Ofte var det gamle utslitte sko. Eller så var det ladder. Det var en maskinist på et av bruka som gjorde ladder fortalte denne tistedølen, men som oftest var de nok hjemmelaget. Laddene til Magnusson på Kokkehaugen har han antagelig brukt på tresliperiet. Hvis de da ikke tilhørte Alma som bodde i bryggerhuset, og som var sagbruksarbeider. Det var mange kvinner i disse tider som arbeidet til livets opphold på sagene i Tistedalen.

Hva er ladder?

Ladder var et billig fottøy. Museets ladder er laget av to par raggsokker som er sydd sammen to og to med flere lag tøyfiller mellom sokkene. Likeledes er det flere lag tøyfiller inni den innerste sokken og ikke minst under og rundt foten på den ytterste sokken, slik at det blir en tykk solid såle. En eldre tistedøl har fortalt: «Når man hadde en ny busserull og skinnbukse, var det søndagsplagg en tid, for så å brukes til arbeidsklær. Når disse var lappet tilstrekkelig og nærmest utslitt, ble klærne sydd om til ladder». Alternativt fottøy om vinteren var tretøfler som før 1900 kostet 25 øre paret, like mye som en pakke snus. Eller man kunne ha tykkere lærsko som var kostbare. Praktiske var filleladdene også. De var varme og ga godt fotfeste for bena på glatte tømmerstokker og isete gulv.

Også kjent fra andre miljøer

Noen tror kanskje at ladder var typiske for sagbruksfolkene i Tistedalen, men det var de ikke. I Fredrikstad-området hadde de et uttrykk: «Jæ ser på læddæne at du ær fra Særp». Dette uttrykket ble brukt om arbeiderne på Hafslund. Og fra andre kanter av landet, i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Trøndelag og Rogaland, kjennes lignende ladder i bruk blant skogsarbeidere om vinteren og under tømmerfløting.

Likevel er ladder for oss uløselig knyttet til Tistedalen og sagbruksmiljøet der til en tid som for lengst er blitt historie.

Tekst: Kari Norheim