Månedens gjenstand for april: grøtbollen i Bærbystua

Grøtbollen i Bærbystua er fra 1800-tallet. Den er stor, har plass til masse grøt, er velbrukt og til og med bøtt med jernkramper! Den står i stil med ordtaket «Atten ganger velling og nitten ganger grøt», og gir oss et godt bilde på hverdagskosten i gamle dagers Østfold.

Sogneprest Jacob Nicolay Wilse fra Eidsberg forteller i 1779 at sedvanlig bondekost er: ”Velling af Havremeel, kogt i Øl, Spis-Øl eller Mysse, – i Vand blir (det) Vassvelling, i ½ liter Melk og ½ liter Vand har (det) dog Navn af Melkevelling.  Havremeels-grød koges paa samme Maader. Byggryns-Grød (koges) Sædvanligst i bar(e) Vand, men meget høytiidelig i bar(e) Melk”.

Grøt og velling var en naturlig del av hverdagskosten både her i Østfold og i resten av landet. Maten ble øst opp i et trau eller en bolle, og så spiste alle av samme fat – eller de spiste direkte fra gryta. Grøten ble spist varm eller kald. Til middag, og som oftest til kvelds, var den varm, men til frokost var den gjerne kald med varm melk til. Man drakk også melk til grøten, søt til varm og sur til kald grøt. Noen brukte sirup. Det var ikke sukker på grøten til hverdags, og smørøye i grøten var helgekost.

Når det vanket grøt eller velling til nesten hvert eneste måltid, og det hele året rundt, er det ikke så rart at man kunne gå lei! Fra Rakkestad hører vi at «Kveldsmat åt vi like før vi sku legge oss. Det var skremjølsgrøt til kvelds, noe som vokste i munnen. Eller det var sur velling, som kaltes skoren velling, den var enda verre enn vassgraut øv”…

Kilder:

Primus – kulturhistorisk gjenstandsdatabase

Skaarer, Sigrid Holm: «Smaalensmat – Glimt fra gamle mattradisjoner fra Østfold»

Visted, Kristoffer & Stigum, Hilmar: «Vår gamle bondekultur I»