For fjerde år på rad fremføres det populære spelet om Engebret Soot. Dette er en stor begivenhet på Ørje. I løpet av 11 forestillinger fylles sluseamfiet av folk og det er et yrende folkeliv på brugsområdet, ved slusene og på Tangen. Spelet fikk strålende kritikker både i fjor og i forfjor. I hovedrollene finner du i år blant annet Atle Pettersen, Alexander Rybak og Ingar Helge Gimle. Du kan lese mer om spelet på nettsidene deres
Spel + museumsbesøk i en og samme billett
Billetter til spelet kjøper du på ticketmaster.no og den inkluderer gratis adgang på Haldenvassdragets Kanalmuseum – enten før forestillingen, eller dagen før/etter den forestillingen du skal på. Bare vis billetten i døra. På museet kan du lære mer om tømmerfløtingen i Haldenvassdraget, samt Engebret Soots liv og virke.
Premieredagen er 22. juni. Den helgen er det også Slusefestival på Ørje med mange aktiviteter i området og rundt omkring i byen.
Prosjektleder for Sootspelet er Anneli Sollie. Ønsker du å ta kontakt med henne, så klikk her for epost. Mobilnr er + 47 934 27 243.
Kart over bygningene og kulturminnene i området:
Slusene
Slusene i Ørje ble fullført i 1860, et år etter kanalbyggeren Engebret Soots død. De består av 3 kammer, med en løftehøyde på ca 10 meter. Ørje sluser er unike da de fortsatt drives manuelt, slik det var i 1860. Det gule huset vest for slusene er slusemesterboligen. I dag fungerer slusene også som et amfiteater med scene. Her er det mye aktivitet sommerstid, med teateroppsetninger og konserter.
Smia
Det røde uthuset er innredet som en smie. Under håndtverksdagene demonstreres arbeidet for publikum. I uthuset finner vi også den restaurerte kirketrilla fra Stilke i Øymark.
Hvilebrakka
Inntil kanalen står det bevart en hvilebrakke fra tømmerfløtingens dager. Brakka representerer litt av hverdagslivet til tømmerfløterne. Det var her de kunne hvile, spise og utføre små reparasjoner av utstyr, før de skulle ut på vannet igjen. Brakken var innredet med ovn, spisebord og fire stoler. Denne brakken hørte opprinnelig til ved Skulerud lense i Aurskog-
Minnestøtte over Engebret Soot (1786 - 1859)
Støtta ble reist i 1936, i forbindelse med at man markerte 150-årsjubileet for Soots fødsel. På den øvre delen av støttas glatthogde frontparti er det montert ei oval bronseplante med reileffportrett av Engebret Soot. Under finner vi kanalbyggerens navn, fødsels- og dødsår. Lengre nede nevnes Soots kanal (Grasmokanalen), Otteid kanal og Fredrikshalds kanal, vannveger der Soott, utførte kanaliseringsarbeid som var svært viktig i hans samtid. Det var Fredrikshalds kanalselskab som reiste monumentet.
Wanggården
Den gamle bestyrerboligen på Ørje Brug ble bygget i 1909. Her bodde bestyreren på Ørje brug, med sin familie. Det er en trist historie knyttet til Wanggården, om datteren Anne Wang, som ble brutalt drept da hun var avgårde for å hente melk, en høstdag i 1918.
Oppgangssaga
Dette er en rekonstruksjon av en oppgangssag. På nært hold kan man studere teknologien som revolusjonerte middelalderens måte å økse til planker og bord av tømmerstokker. Oppgangssagene var i bruk i Norge fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og la grunnlaget for norsk trelastindustri.
Lundinstua og Mølla
Dette er en rekonstruksjon av en mølle, for å demonstrere prinsippet med hvordan vann på «skovelhjulet» drev kvernsteinen inne i mølla rundt. I 1853 skal det ha vært 5 møller drevet av vannkraft fra Ørjefossen
Lundinstua har fått navn etter fyrbøter Edvin Lundin, en svensk arbeider som bodde her med kone og fem barn. I dag er Lundinstua innredet som et klasserom fra århundreskiftet, satt sammen fra de mange nedlagte grendeskolene i Marker.
Plantedammen
Ved Ørjefossen like under demningen ligger en liten dam som tidligere ble benyttet til fiskedam. Her er det nå plantet inn vann og sumpplanter, som vokser i Haldenvassdraget. I vassdraget er det registrert vel 40 arter av ekte vannplanter. I tillegg kommer et stort antall arter av sumpplanter. Et utvalg av disse kan du se i dammen.
Ørjefossen
Energien i det rennende vannet i fossen på Ørje, har vært selve drivkraften for utviklingen av byen, opp gjennom historien. samfunnet som vokste frem og utviklingen med møller, sager, og etter hvert mekanisk energi. Tresliperiet var avhengig av vannet for å drive maskinene.
Galleri Ørje Brug
Mursteinsbygningen er den gamle «Tørka» der våt tremasse ble tørket før den ble transportert videre. I dette vakre bygget som nå er galleri, blir det hver sommer satt opp en ny kunstutstilling som har åpning i løpet av Slusefestivalen, siste helgen i juni.
Ørje folkebad
Denne bygningen ble oppført i 1910, av Ørje Brugs tresliperi. Det var beregnet til å betjene de ansatte på Bruget. Det er det eneste folkebad i Østfold som ikke er revet, der det står til minne om en tid da folk flest ikke hadde bolighus med bad.
Haldenvassdragets Kanalmuseum
Museet holder til i det gamle tresliperiet på Ørje Brug, etablert 1886. Dette er et senter for opplevelser, aktiviteter og kunnskap om Haldenvassdragets natur og kulturhistorie. Tresliperiet ble etablert som en følge av kanaliseringen. Kanalen ble brukt til å frakte tømmer til tresliperiet, sagen og ferdige tremasseballer videre nedover vassdraget. Museet formidler også kunnskap om det biologiske mangfoldet i skog og vassdrag.
Arbeiderboligene
Opprinnelig lå det tre arbeiderboliger på nordsiden av tresliperiet. «Brakka» og «Gundersen» står igjen. I hvert hus bodde det fire familier i leiligheter med ca 40 kvadratmeter til hver familie. Her bor det folk den dag i dag, men nå er de mindre enhetene slått sammen, for å gi bedre plass.
Klasserommet
I klasserommet tar vi imot skoleklasser for undervisning om vassdragets flora og fauna. I tillegg er det mulig å flytte undervisningen ut i naturen, da vi disponerer båt, kanoer og annet utstyr for biologisk feltarbeid. Man kan være med på fisketur, ta ut fisk av garnet dissekere den og ellers studere bunndyr og plankton under lupe og mikroskop.
Slipestein
Ved nedkjørselen til museet står en av de gamle slipesteinene fra tresliperiet på Ørje Brug, hvor det ble fremstilt tremasse. Tømmerstokker kappet i ca 60 cm lange kubber ble slipt, på tvers av fiberretningen, imot slipesteinene som roterte med stor hurtighet inne i en stor sylinder. Dette var utgangspunktet for produksjon av tremassen som, etter tørkeprossessen ble sendt videre i baller, på lektere nedover kanalen.
Dampbåtkaia
Det finnes flere gamle dampbåter i vassdraget, de to mest kjente er «D/S Turisten» og «D/S Engebret Soot». Sistnevnte ble bygget på Nylands Mek. Verksted i 1861-62, og har verftets byggenummer 1. Noen av båtene som er hjemmehørende på Ørje er: «D/S Engebret Soot», «D/S Pasop», «D/S Mette Meng» og «D/S Ara». Det er et aktivt dampbåtmiljø på museumsområdet, hvor entusiaster samles til felles dugnad.
