Tett på huden

Vi ønsker besøkerne i Det store fallet skal komme tett på huden til de menneskene som var i Halden i begynnelsen av 1700-tallet. Den som muligens vil føle på dette mest av alle er Marie Svendberg-Eriksen.

Marie begynte som sommervert ved Halden historiske Samlinger i fjor. Nå har hun fått en spesialoppgave av prosjektleder Andreas Pedersen – å lage uniformer til to av soldatene som var til stede i Halden for 300 år siden. I tillegg til å være en dyktig museumsvert, er nemlig Marie også veldig interessert i historisk søm.

Marie forteller om prosessen med å skape de nye, men samtidig gamle uniformene:

Til den svenske infanteriuniformen besøkte jeg Atelier Alenhall for å få hjelp til mønster. Gert Alenhall har basert sitt mønster til en svensk uniform på avtegninger av Karl XIIs uniform og offiseren Wilhelm Drakenhielms drakt.

Til den norsk-danske artilleriuniformen finnes det ikke noen gjenlevende original, kun en tegning fra 1728 og skriftlige beskrivelser. Her må man da se i kildene etter lignende plagg (dobbeltspent jakke med lange/store oppslag) og ut fra dette konstruere et mønster som ligner mest mulig på tegning og beskrivelser.  Da kommer man frem til hvordan en uniform kan ha sett ut.

Sømteknisk bruker jeg symaskin på de store konstruksjonssømmene og skjulte sømmer, mens alle synlige sømmer er håndsydde. M. De Garsault´s «L´Art du Tailleur» fra 1769 gir en flott oversikt over forskjellige håndsømteknikker og hvordan en jakke, bukse og vest ville ha blitt sydd den gang. I tillegg bruker jeg tid på å granske hvordan andre originalplagg er sydd sammen. Jeg bruker kun historisk korrekte materialer, som lin og ull. Ikke noe juks på innsiden med limstoff – belegg og støttestoff er sydd fast for hånd.

For å få et plagg historisk korrekt, synes jeg at det viktigste er at silhuetten er riktig. Sømmene må derfor sitte på riktig sted. En skuldersøm sitter for eksempel mye lengre bak på skulderen enn det vi er vant med i dagens plagg. Hvis disse tingene er feil blir det fort noe litt «off» med hele plagget. Først når silhuetten er riktig kan man begynne å se på detaljene. Hvordan ville de ha sydd fast knappene? Er det greit å skjøte stoffet? Hvordan sitter lommeklaffene? Er det noen praktisk grunn for at de valgte å sy denne sømmen på denne måten i forhold til en annen måte? Hvor mye av plagget er «til pynt» og hvor mye er det en praktisk grunn bak?

Når man arbeider med en reproduksjon på dette nivået tenker jeg at det er viktig å ikke ta noen snarveier eller lettvinte løsninger, da dette vil synes i sluttresultatet.

Den svenske uniformen begynner å ta form. Foto: Marie Erichsen