Tidenes trilletur med smilefjes

Suksessen med gjester som forteller om en selvvalgt gjenstand fra utstillingen fortsetter. Sist søndag trakk museumsdirektør Gunn Mona Ekornes og Knut Nærum en stor skare interesserte gjester som humret seg gjennom den tankesporende og kåserende stilen med gjenkjennende nikk.

Publikum ble ikke skuffet, og fikk høre om en dukkevogn og om Spare-Per. Gunn Mona Ekornes fortalte underholdende og poengtert om sine minner fra dukkevognbruk og status i Oslo på 1950- og 1960-tallet. Dukkevogner var ikke helt tilfeldig lik barnevogner, og kunne ses på som pedagogisk verktøy, leke og statusmarkør. Men det var likevel noe mer – kanskje det å holde i et styre og gi både styring og retning ga noen ideer og erfaringer som utviklet seg til kulturledelse? Knut Nærum leverte underfundig og språklig velopplagt en blanding av haldenmemoarer og samfunnskritikk i sine betraktninger om Spare-Per, vårt forhold til penger, bank, kjøp og konsum da og nå. Sparing eller forbruk er stadig spørsmålet, både privat og i den store sammenhengen, selv i byhistorisk perspektiv. Blir fristelsen for stor, kan oppsparte midler alltid fiskes ut til bestemte, aktverdige formål ved hjelp av en smørkniv i sprekken i hodet på Spare-Per, slik vi fikk oppskriften på.

Hva er vel bedre enn at gjenstandene er utgangspunkt for levende bidrag til forbindelsen mellom gamle erfaringer og nye tanker? Den karrikerte kapitalisten med det store, smilende, gule hodet gir mange assosiasjoner, fra amerikanske jernbanemoguler til onkel Skrue. Utstillingen har vist seg som en kulturell binge man kan, bør og skal bade i. Spar ikke på din tilstedeværelse, trill i vei og bad som kulturskrue hos oss. Det er ikke for sent. Kom på de to siste søndagene og ta del i vår formidling. Søndag 22. november kåres årets gjenstand, og du kan også stemme den frem ved å gå inn på nettsidene her.