Stenindustri

Så tidlig som på midten av 1870-tallet fikk folk utenfor Hvaler opp øynene for Hvalers geologi. Det ble startet gruvedrift og utvinning av ulike typer mineraler. Flere steder på Kirkøy startet man med utvinning av feltspat og mergel, og på Søndre Sandøy ble det drevet en glimmergruve.

Denne typen gruvedrift var imidlertid svært arbeidskrevende og forekomstene ikke altfor rike. De store granittfeltene skulle derimot vise seg å være en langt rikere naturforekomst i næringsøyemed. Hvaler befinner seg på et stort granittfelt som strekker seg fra Skjeberg til Moss, det såkalte smålenske granittområdet. Granitten i dette feltet er av en slik karakter at det kan deles ved kiling og sprengning i jevne skiver og stykker.

Halden Stenhuggeri var det første firmaet som startet utvinning av granitt på Hvaler i 1883. Stenproduksjonen på Hvaler ble dermed del av en mye større virksomhet som allerede var etablert langs kysten av Bohuslän og ved Iddefjorden. På Hvaler endte stenproduksjonen for godt i 1980. Det har vært hogget sten på Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy, Søndre Sandøy og Tisler.

Utstillingene på låven viser tablåer fra miljøet rundt fiskerbonden på Hvaler tidlig i forrige århundre. På Hvaler livnærte man seg både av havet og jorden. Dette kaller vi kombinasjonsdrift. Mennene jobbet på sjøen, mens kvinnenes drev gårdsbruk. Inntekta kom fra havet, men maten kom fra jorda. Her kan publikum besøke hjemmet til fiskarbonden og komme inn på kammerset og på kjøkkenet. Hjemmet bærer preg av nøysomhet og gudfryktighet og forteller om de utfordingene menneskene her levde med. Med knappe ressurser og liten tilgang til varer kastet man ingenting! Når noe var utslitt, ble det reparert eller det kunne bli lagd om og brukes til noe annet.

Publikum kan også besøke sjøbua, den lokale skolen og skomakerverkstedet. Hvaler befinner seg på et stort granittfelt som strekker seg fra Skjeberg til Moss, det såkalte smålenske granittområdet.