I went from Helly Hansen to mini mansion
I went from Helly Hansen to mini mansion
Historien til seilerjakka U-205 er fortellingen om hvordan en forholdvis ukjent, norsk sports- og fritidsprodusent fikk innpass i New Yorks undergrunnsmiljøer. På kort tid etablerte Helly Hansen seg som trendy merkevare for urban, amerikansk ungdom.
I 1995, omtrent på samme tid som Helly Hansen etablerte eget butikkutsalg i New York, ble en tre-farget seilerjakke med horisontale striper over brystet observert på de kuleste gutta i New York. Innovative «rappere» valgte seg Helly Hansen, og et par videoer med godt eksponerte jakker på MTV fikk det hele til å ta av. I perioden mellom 1995 og 1997 hadde artister som Big L, Luniz, Redman og Mobb Deep på seg Helly Hansen-jakker i musikkvideoene sine.
Det hele startet med jakka U-205. I utgangspunktet var dette ei seilerjakke tiltenkt fritidsbruk, men unge, svarte hipphoppere oppdaget den og tok den i bruk som et identitetsbærende gateplagg. Ikke lenge etter begynte ungene i gata å kjøpte de samme plaggene som heltene, og snart var både T-skjorter, joggegensere og luer med HH-logo å se i New York og andre amerikanske byer.
I en artikkel i Magma – tidsskrift for økonomi og ledelse nr. 6/1999, mente Marketingsjef Stine Merete Steffensen at det var tilfeldighetene som tok styringen, og at Helly Hansen så salgspotensialet og bygde opp under dette. Dette ble gjort ved at Helly Hansens amerikanske salgsrepresentant, Todd Locker, knyttet kontakt med et plateselskap i rap-miljøet og ga seilerklær til et utvalg kule artister. Salget eksploderte, og seilerplaggene fra Helly Hansen ble hippe gateplagg i USA. Helly Hansen utviklet så en rekke skreddersydde plagg for det amerikanske markedet som dunjakka S-800 og t-skjorter med store HH-logoer.
På sikt ble hiphop mer en flopp enn et eventyr. Helly Hansen-klærne ble for «mainstream», og hipphopperne sluttet å bruke plaggene. Tilbake satt selskapet med en merkevare som ga assosiasjoner til drive-by-shootings, corner boys og lettkledde modeller. Veien var nå tung tilbake til de tradisjonelle kundene i seiler- og idrettsmiljøene.
Den 5. november 1998 meldte Aftenposten:
«Den amerikanske divisjonen av Helly Hansen vil ikke lenger bli identifisert med hiphop-kulturen. Nå appellerer de til de gode, gamle turgåerne. «Fritid, ikke frigang», er det nye mottoet til klesfirmaet. Helly Hansen-jakker har vært populær gatemote de siste årene, men nå er det «Outdoor Performance» som gjelder – og de gode gamle kjerneverdiene, melder opptur Petre. (NTB)».
De originale seilerjakkene fra midten av 1990-tallet har fått sine renessanse. I dag er de etterspurte samlerobjekt og populære gateplagg i ungdomsmiljøer både i Norge og utlandet. Et Google-søk etter Seilerjakka U-205 på nettet bekrefter dette. Har du en god dose tålmodighet og er villig til å satse 60 – 100 pund, kan jakken kanskje bli din?
I went from Helly Hansen to mini mansion
Historien til seilerjakka U-205 er fortellingen om hvordan en forholdvis ukjent, norsk sports- og fritidsprodusent fikk innpass i New Yorks undergrunnsmiljøer. På kort tid etablerte Helly Hansen seg som trendy merkevare for urban, amerikansk ungdom.
I 1995, omtrent på samme tid som Helly Hansen etablerte eget butikkutsalg i New York, ble en tre-farget seilerjakke med horisontale striper over brystet observert på de kuleste gutta i New York. Innovative «rappere» valgte seg Helly Hansen, og et par videoer med godt eksponerte jakker på MTV fikk det hele til å ta av. I perioden mellom 1995 og 1997 hadde artister som Big L, Luniz, Redman og Mobb Deep på seg Helly Hansen-jakker i musikkvideoene sine.
Det hele startet med jakka U-205. I utgangspunktet var dette ei seilerjakke tiltenkt fritidsbruk, men unge, svarte hipphoppere oppdaget den og tok den i bruk som et identitetsbærende gateplagg. Ikke lenge etter begynte ungene i gata å kjøpte de samme plaggene som heltene, og snart var både T-skjorter, joggegensere og luer med HH-logo å se i New York og andre amerikanske byer.
I en artikkel i Magma – tidsskrift for økonomi og ledelse nr. 6/1999, mente Marketingsjef Stine Merete Steffensen at det var tilfeldighetene som tok styringen, og at Helly Hansen så salgspotensialet og bygde opp under dette. Dette ble gjort ved at Helly Hansens amerikanske salgsrepresentant, Todd Locker, knyttet kontakt med et plateselskap i rap-miljøet og ga seilerklær til et utvalg kule artister. Salget eksploderte, og seilerplaggene fra Helly Hansen ble hippe gateplagg i USA. Helly Hansen utviklet så en rekke skreddersydde plagg for det amerikanske markedet som dunjakka S-800 og t-skjorter med store HH-logoer.
På sikt ble hiphop mer en flopp enn et eventyr. Helly Hansen-klærne ble for «mainstream», og hipphopperne sluttet å bruke plaggene. Tilbake satt selskapet med en merkevare som ga assosiasjoner til drive-by-shootings, corner boys og lettkledde modeller. Veien var nå tung tilbake til de tradisjonelle kundene i seiler- og idrettsmiljøene.
Den 5. november 1998 meldte Aftenposten:
«Den amerikanske divisjonen av Helly Hansen vil ikke lenger bli identifisert med hiphop-kulturen. Nå appellerer de til de gode, gamle turgåerne. «Fritid, ikke frigang», er det nye mottoet til klesfirmaet. Helly Hansen-jakker har vært populær gatemote de siste årene, men nå er det «Outdoor Performance» som gjelder – og de gode gamle kjerneverdiene, melder opptur Petre. (NTB)».
De originale seilerjakkene fra midten av 1990-tallet har fått sine renessanse. I dag er de etterspurte samlerobjekt og populære gateplagg i ungdomsmiljøer både i Norge og utlandet. Et Google-søk etter Seilerjakka U-205 på nettet bekrefter dette. Har du en god dose tålmodighet og er villig til å satse 60 – 100 pund, kan jakken kanskje bli din?
