Nye tusjtegninger av Reidar Aulie på Folkenborg Museum
Siden februar har nye kunstverk av Reidar Aulie figurert på Folkenborg Museum.
Årets utstilling er valgt på bakgrunn av teknikk, motiv og utvikling. Alle de ni verkene er tusjtegninger og viser en utvikling fra Aulies første arbeider i 1919 og frem til 1944. Fem av verkene er fra 1919, og tilstede er også tre tegninger fra 1939 – disse har ingen tittel, og verket «Hest» er fra 1944, dessuten henger «Kari» i kafeen, men dette verket har et usikkert årstall.
De tidligste motivene bærer preg av folkeeventyr og melankoli. Her kan vi se en ensom seter i et fjellandskap; en fisker alene ved et stort tjern; en bjørk uten blader; en mannsfigur sittende med hodet vendt ned, skuende utover fjellandskap og tjern; en ensom vandrer. Hva er så likheten i disse bildene? Hva vitner disse tusjtegningene av en femten år gammel Aulie om ikonografisk sett? Vi vet at unge Aulie i tidlig alder skal ha uttrykt et ønske eller iver mot å bli kunstner, kanskje kan disse motivene derfor ett uttrykk for kontemplasjon over framtidsutsikter? Vi vet at han allerede i 1922 valgte å avbryte gymnaset for å begynne på Tegneskolen, han vokste opp urbant, slik at disse motivene nærmest blir en kontrast til hans eget liv i byen, uten slik natur i umiddelbar nærhet. Kan det derfor være illustrasjoner av higen etter naturen, og av ensomheten og fremmedgjøringen i byen?
Utover 1930-tallet ble Aulie opptatt av menneskeskjebner i sin motivkrets, og han ville skildre alle sider, fra hverdag, sorg og til fest. Tusjtegningene som viser nærmest et studie av menn og kvinner, holdning, uttrykk og figur kan derfor sees i lys av Aulies nye vinkling. Mens motivet hest fra 1944 går tilbake til Aulies foregående fascinasjon for bevegelse og masse, hvor hesten galopperer i full fart fremover.
Teknikken fra den tidligste perioden av Aulies karriere er tydelig utviklet i «Hest» og «Kari». «Kari» kan ses som i symbiose av melankolien som var tilstedeværende i hans første arbeider, og som et studie av menneskeskjebner; Kari står nærmest sorgtynget med blikket festet noe tilsløret til bakken.
Disse utvalgte verkene skiller seg også fra Aulies kjente motivkrets preget av sterke farger, hverdagslige motiver fra modernismen, er disse preget av symbolistisk naivitet i strekføringen. Kan du se snevet av sosialisme?
Tegningene er utlånt av Eidsberg Sparebank, som i 2011 kjøpte en stor Aulie-samling fra K. A. Mysen. Vi ved Folkenborg museum er derfor svært heldige som får låne verk fra deres samling til utsmykning i museumslåvens kafé.
Siden februar har nye kunstverk av Reidar Aulie figurert på Folkenborg Museum.
Årets utstilling er valgt på bakgrunn av teknikk, motiv og utvikling. Alle de ni verkene er tusjtegninger og viser en utvikling fra Aulies første arbeider i 1919 og frem til 1944. Fem av verkene er fra 1919, og tilstede er også tre tegninger fra 1939 – disse har ingen tittel, og verket «Hest» er fra 1944, dessuten henger «Kari» i kafeen, men dette verket har et usikkert årstall.
De tidligste motivene bærer preg av folkeeventyr og melankoli. Her kan vi se en ensom seter i et fjellandskap; en fisker alene ved et stort tjern; en bjørk uten blader; en mannsfigur sittende med hodet vendt ned, skuende utover fjellandskap og tjern; en ensom vandrer. Hva er så likheten i disse bildene? Hva vitner disse tusjtegningene av en femten år gammel Aulie om ikonografisk sett? Vi vet at unge Aulie i tidlig alder skal ha uttrykt et ønske eller iver mot å bli kunstner, kanskje kan disse motivene derfor ett uttrykk for kontemplasjon over framtidsutsikter? Vi vet at han allerede i 1922 valgte å avbryte gymnaset for å begynne på Tegneskolen, han vokste opp urbant, slik at disse motivene nærmest blir en kontrast til hans eget liv i byen, uten slik natur i umiddelbar nærhet. Kan det derfor være illustrasjoner av higen etter naturen, og av ensomheten og fremmedgjøringen i byen?
Utover 1930-tallet ble Aulie opptatt av menneskeskjebner i sin motivkrets, og han ville skildre alle sider, fra hverdag, sorg og til fest. Tusjtegningene som viser nærmest et studie av menn og kvinner, holdning, uttrykk og figur kan derfor sees i lys av Aulies nye vinkling. Mens motivet hest fra 1944 går tilbake til Aulies foregående fascinasjon for bevegelse og masse, hvor hesten galopperer i full fart fremover.
Teknikken fra den tidligste perioden av Aulies karriere er tydelig utviklet i «Hest» og «Kari». «Kari» kan ses som i symbiose av melankolien som var tilstedeværende i hans første arbeider, og som et studie av menneskeskjebner; Kari står nærmest sorgtynget med blikket festet noe tilsløret til bakken.
Disse utvalgte verkene skiller seg også fra Aulies kjente motivkrets preget av sterke farger, hverdagslige motiver fra modernismen, er disse preget av symbolistisk naivitet i strekføringen. Kan du se snevet av sosialisme?
Tegningene er utlånt av Eidsberg Sparebank, som i 2011 kjøpte en stor Aulie-samling fra K. A. Mysen. Vi ved Folkenborg museum er derfor svært heldige som får låne verk fra deres samling til utsmykning i museumslåvens kafé.
