Lett blir det ikke, men vi gir det et heidundrandes forsøk!
Femtitallet er man liksom ikke likegyldig til. Noen opplevde dette tiåret som voksne, noen som tenåringer og noen som barn. Kanskje noen kun har sett de fine gamle bildene av sine egne foreldre som småtroll med kortbukser og sløyfer i håret i en voluminøs barnevogn. Eller kanskje noen føler lite pust fra fortiden når man tar på seg en feminin og innsvinget 50-tallskjole eller tramper takten seg til en velkjent Elvislåt. Uansett hvilken alder man er i eller var i– femtitallet tar vi ikke lett på og femtitallet fenger! Men hva drev man egentlig med disse ti årene og hva drev man med i Sarpsborg? Var det polkadots, milkshakes og skinnjakker, slik som i Grease? (som ironisk nok er fra 1978) Var det brylkrem, melkeflasker og kjoleforkler? Var det dueringer, Jens Book-Jensen og duften av kålrulletter? Beskrivelser av femtitallet kommer i mer enn femti versjoner, men vi prøver oss likevel med noen grove penselstrøk. Føl dere fri til å korrigere og legge til.
Femtitallet var tiåret etter førtitallet og tiåret etter Krigen. Mange gikk fortsatt med rasjoneringskort i lommeboka og rasjoneringen ble ikke opphevet helt før i 1952. Nok flesk i kjøttbutikkene til jul var det faktisk ikke før i 1955. I en tale til fylkestinget samme år, utropte Borregaards generaldirektør Arne Meidell Østfold til optimismens fylke. Arbeidsløsheten i Sarpsborg var rekordlav. Folk hadde jobb, folk fikk lønn, folk handlet og velstanden økte. Dette kan vi se den dag i dag i arbeiderleiligheten i Wegnerbrakka, den har nemlig luksusvarer som kjøleskap, komfyr og elektrisk støvsuger. (Den har også et flott spritbrennerapparat, men det snakker vi ikke like høyt om.) Sarpsborg nådde sitt høyeste folketall noensinne i 1954 med 13586 sjeler. Det var boligmangel og man begynte å bygge hus på «bygda», boligfeltet Kurland tok form.
Fortellingen om Sarpsborg på femtitallet har ofte positivt fortegn. Det var fabrikkene som var stedet for vekst. Marshallhjelp fra USA smurte hjulene, og selv om det det var reguleringer, fløt samarbeidet mellom staten og næringslivet fløt godt med Einar Gerhardsen var statsminister. På førti – og femtitallet ble det etablert både knallertfabrikk, bærpresseri, iskremfabrikk, dokkevognfabrikk, konfeksjonsfabrikk og hatte-bånd-lissefabrikk. I tillegg fikk gamle bedrifter vind i seilene: barberblad og komfyrfabrikker, mekaniske verksteder, bryggerier og møbelfabrikk. Ikke alle hadde livets rett, men de syv store var Borregaard, Sarpsborg Papp, Rich, Pfeiffer, Sefa komfyrfabrikk, Vatvedt Mek. Verksted, Hans O. Solberg (emalje og elektr. Armatur) og Sarpsborg Bryggeri. Disse ble rapportert inn som byens viktigste bedrifter på Riksmessen i Oslo 1958.
Den største arbeidsplassen var likevel i hjemmet. Femtitallet var kjernefamilien og den hjemmeværende husmorens storhetstid. Ved utgangen av 1950-tallet var bare hver fjerde kvinne yrkesaktiv. Samtidig kom ny teknologi inn i husarbeidet: Kjøleskap og vaskemaskin. I en lærebok om husmorens plikter fra 1945 er det likevel et femtisiders vaskekapittel med sitater som «Slurv med oppvask er nesten det verste av alt slurv» i innledningen, så helt arbeidsledig ble hun nok ikke på tross av nye hjelpemidler. Barna var nok hjemme med henne, men noen damer i Sarpsborg hadde likevel andre løsninger. «Tante» Gyda Pedersen startet barnehage for 30 barn i alderen 3-7 i 1949, med 60 barn på venteliste. En innstilling om et kommunalt daghjem ble likevel henlagt i 1954 med begrunnelse om at «tiden ikke var moden».
Byen fikk en splitter ny skole, Kruseløkka ble innviet i 1957. Femtitallet er også tiden for ungdomskultur. Å være ung i Sarpsborg på femtitallet innebar kanskje å kjøpe godteri i sukkertøyforretningen til fru Gunvor Kaspersen eller hos frøken Torp i Pellygata. Noen ble kanskje også utsatt for denne tidstypiske «skolefrokosten» med tran, gulrot og kålrabi og andre var en del av de godmodige bandene av unger som fylte gatene på både formiddag og ettermiddag. Rebeller fantes det også sikkert, det ryktes hvert fall om et pingpongbord i uthuset til St. Olavs Vold med dameplakater på veggene.
Noen er nevnt og mange er glemt, men på Smaalensmarken 11. juni gjør vi et hederlig forsøk på å gjenskape litt av dette svunne tiåret med utgangspunkt i de gode samtalene og minnene som vårt publikum har delt med oss. Kom inn i våre vakre hus og se bildene og tingene som minner oss om byen vår for lenge siden, ta med barna og barnebarna og la dem bli en del av «gaterampen» foran St. Olavs Vold, se ekte husmødre i hardt arbeid med safting, sylting og hermetisering, sjekk ut ekte Trekk30-moped eller bare ta deg en is, sett deg på trappa og ta inn stemningen fra et bugnende torgmarked slik det en gang var.
Velkommen til Borgarsyssel.
Kilder:
Sarpsborg 1945 – 1991 Vekst – Velstand- Vansker av Ivar Roset
Østfolds Historie, Bind 4, Fylke i grenseland av Åsmund Svendsen.
St. Marie gate gjennom tidene av Sarpsborg historielag
