I forrige uke arrangerte Norsk Trikotasjemuseum i Salhus et to dagers kurs i industridokumentasjon for ansatte ved museene i Hordaland. To ansatte ved Riksantikvarens kulturminneavdeling deltok også. Kurset var støttet av Hordaland Fylkeskommune og omhandlet dokumentasjon av industribedrifter gjennom film, foto og intervju. Den første kursdagen samlet 34 deltakere, herav seks bidragsytere som presenterte eksempler på gjennomførte dokumentasjonsprosjekter. Det ble også gitt praktiske råd om ulike metoder for industridokumentasjon.
Pandora film, som har produsert dokumentarfilmer for TV2 og NRK, åpnet seminaret med å vise deres dokumentasjon av Dale Garn i 2014, et oppdrag de gjorde sammen med Norsk Trikotasjemuseum. Det var også Pandora film som stod for det praktiske kurset neste dag på Norlender Knitwear i Lonevåg på Osterøy.
Østfoldmuseene ved undertegnede var invitert til å snakke om Beredskapsgruppa i Østfolds erfaringer ved «utrykking» til de tre bedriftene M. Peterson i 2012, TrioVing/VingCard i 2014 og Skanem i 2015. Dette ble gjort gjennom PP presentasjon av arbeidet vårt. Da det pr. i dag ikke er mange museer som arbeider på den måten Beredskapsgruppa gjør, fikk vi stor oppmerksomhet. De andre bidragsyterne var Dag Endre Opedal fra Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum som snakket om et deres arbeid med å utforme retningslinjer for dokumentasjon av kraftverk i samarbeid med NVE.
Første kursdag på Salhus. Foto Hanne Dale, Norsk Trikotasjemuseum.
Hanne Synnøve Østerud var invitert som leder av Seksjon for industri, kommunikasjon og anlegg (SIKA) i Norges Museumsforbund. Hun har holdt flere metodiske kurs i industridokumentasjon og har selv deltatt på kurs i regi av TICCIH som er den internasjonale komiteen for bevaring av industriarv.
Morten Heiselberg, fotograf ved Billedsamlingen (UiB) holdt et interessant innlegg om bruk av industri- og produksjonsfoto fra samlingen og hvordan følge opp med foto som dokumentasjon i dag. Peter Forrás, stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur –og religionsvitenskap(UiB), avsluttet den første kursdagen med et innlegg om industri, sted og dokumentasjon, hvor han bl.a. tok utgangspunkt i kulturmiljøfredingen av Tinnfoss i Notodden. Et viktig poeng var at industriminnedokumentasjon omfatter mer enn produksjonslinjer. Planleggingsidealer kommer til syne gjennom reguleringsplaner. Disse er viktige kilder til å forstå byens og tettstedets egenart og identitet som arkitekturprofessor Christian Norberg – Schultz omtalte som «Genius Loci».
En av de ansatte foran dampmaskinen. Foto: Hanne Dale.
Praktisk dokumentasjonsarbeid på Norlender Knitwear fredag 15. september.
På den andre kursdagen ble vi etter en innføring fra Pandora film, inndelt i seks grupper som med ulik innfallsvinkel og tematikk skulle film-intervjue ansatte ved bedriften. Fokus var på arbeidsprosesser og arbeidsliv. Jeg deltok i gruppen som intervjuet Gyda Tveiten om tilrettelegging av produksjonen ved bedriften. Alt materialet er nå samlet ved Norsk Trikotasjemuseum som vil bruke det som underlag for videre dokumentasjon av den fine familiebedriften ved kaia i Lonevåg.
Kort historikk om bedriften
Norlender ble grunnlagt i 1927 av Ola Tveiten, og gikk under navnet Ola Tveiten Trikotasjefabrikk. Etter flere år med strikkemaskin i kjelleren på hjemgarden ble det i 1947 reist et eget fabrikkbygg nede ved sjøen. Her ble det produsert undertøy under merket Svale trikotasje. I 1989 overtok tredje generasjon i Tveiten-familien som endret navnet til Norlender Knitwear. Maskinparken ble skiftet ut med flatstrikkemaskiner, og i dag strikker bedriften jakker, gensere, skjerf, luer og votter i ull. De produserer ikke eget ullgarn, men kjøper inn norsk ull. Fabrikken har deler av produksjonen utenlands. Til daglig er de ti ansatte innenfor garnmottak, strikking, søm, pakking, lager, salg og design, men i høysesongen om sommeren er det flere.
Fabrikken Norlender Knitwear ved brygga i Lonevåg på Osterøy. Foto: Hanne Dale
