Avskjedsselskap med forfatter
«Sterke kvinner med ubendig energi tåles ofte ikke av mennene» (Constance Nygaard f. Wiel, 1923)
Som avslutning på byjubileumsutstillingen Vi, de priveligerte inviterte Halden historiske Samlinger til avskjedsselskap med foredrag av Erik Rudeng, basert på hans nye bok Konsulens døtre. Portrett av en borgerlig familie (Aschehoug 2016). Boken er et gruppeportrett av de fire døtrene til A.M. Wiel i Halden, med vekt på perioden fra annen halvdel av 1800-tallet til ut i mellomkrigstiden. Kulturelt og kapitalt var røttene deres i Halden.
Velformulert og spennende
Foredraget var en velformulert og spennende introduksjon til et temaet kvinneskjebners handlingsrom og muligheter i et borgerlig miljø. Rudeng viste at blant annet med den helt spesielle plattformen som slektsbevissthet og økonomisk uavhengighet ga, var initiativ og ekspansjon mulig – fra forretningsvirksomhet til humanitære og sosiale aktiviteter. Det er påfallende hvordan de kvinnelige medlemmene i en av de fremste haldenfamiliene spilte en selvstendig rolle, ikke bare giftet seg med sine menn. Også her hadde de noe å slekte på: Farmor Petronelle Wiel, Mads Wiels enke, drev selv forretningene etter mannens død, og utøvde et selvstendig og nesten ukonvensjonelt regime som må ha forbløffet samtiden. Kildene ligger blant annet i arkivsamlingen til Halden historiske Samlinger.
Foredragsholderen beskrev dessuten Halden og miljøet utenfra, i ørneperspektiv. Han satte Halden på det kulturelle kartet, og tegnet et bilde av en by som på 1800-tallet fortsatt levde under et minne om en tidligere storhetstid, men som gradvis og relativt tapte sin posisjon. Det til tross for nye næringer og omlegging av gamle. I nærsyn blir vi alle store, derfor er det godt å få et balanserende blikk på sammenhengene, i det makroperspektivet som er en interessant innfallsvinkel til biografiene. Dermed er det mulig å nærme seg med forståelse det selvbildet personene hadde, hvorfor og hvordan de handlet som de gjorde på individnivå i sine egne liv, og hvilke tanker de gjorde seg både om sin stand og sine oppgaver.
Du som gikk glipp av inspirasjonen i foredrags form, bør lese boken og fordype deg i en nasjonal lokalhistorie (eller om man vil, en lokal nasjonalhistorie). Dens plass er videre enn Wiels plass i Halden, men det var der det startet for søsterfirkløveret, som de kalte seg. Noe å tenke på i en ofte mannssentrert historieskriving.
«Sterke kvinner med ubendig energi tåles ofte ikke av mennene» (Constance Nygaard f. Wiel, 1923)
Som avslutning på byjubileumsutstillingen Vi, de priveligerte inviterte Halden historiske Samlinger til avskjedsselskap med foredrag av Erik Rudeng, basert på hans nye bok Konsulens døtre. Portrett av en borgerlig familie (Aschehoug 2016). Boken er et gruppeportrett av de fire døtrene til A.M. Wiel i Halden, med vekt på perioden fra annen halvdel av 1800-tallet til ut i mellomkrigstiden. Kulturelt og kapitalt var røttene deres i Halden.
Velformulert og spennende
Foredraget var en velformulert og spennende introduksjon til et temaet kvinneskjebners handlingsrom og muligheter i et borgerlig miljø. Rudeng viste at blant annet med den helt spesielle plattformen som slektsbevissthet og økonomisk uavhengighet ga, var initiativ og ekspansjon mulig – fra forretningsvirksomhet til humanitære og sosiale aktiviteter. Det er påfallende hvordan de kvinnelige medlemmene i en av de fremste haldenfamiliene spilte en selvstendig rolle, ikke bare giftet seg med sine menn. Også her hadde de noe å slekte på: Farmor Petronelle Wiel, Mads Wiels enke, drev selv forretningene etter mannens død, og utøvde et selvstendig og nesten ukonvensjonelt regime som må ha forbløffet samtiden. Kildene ligger blant annet i arkivsamlingen til Halden historiske Samlinger.
Foredragsholderen beskrev dessuten Halden og miljøet utenfra, i ørneperspektiv. Han satte Halden på det kulturelle kartet, og tegnet et bilde av en by som på 1800-tallet fortsatt levde under et minne om en tidligere storhetstid, men som gradvis og relativt tapte sin posisjon. Det til tross for nye næringer og omlegging av gamle. I nærsyn blir vi alle store, derfor er det godt å få et balanserende blikk på sammenhengene, i det makroperspektivet som er en interessant innfallsvinkel til biografiene. Dermed er det mulig å nærme seg med forståelse det selvbildet personene hadde, hvorfor og hvordan de handlet som de gjorde på individnivå i sine egne liv, og hvilke tanker de gjorde seg både om sin stand og sine oppgaver.
Du som gikk glipp av inspirasjonen i foredrags form, bør lese boken og fordype deg i en nasjonal lokalhistorie (eller om man vil, en lokal nasjonalhistorie). Dens plass er videre enn Wiels plass i Halden, men det var der det startet for søsterfirkløveret, som de kalte seg. Noe å tenke på i en ofte mannssentrert historieskriving.
